Mona Røkke | |||
---|---|---|---|
Født | 3. mars 1940[1] Drammen (Buskerud)[1] | ||
Død | 13. juli 2013[1] (73 år) Tønsberg (Vestfold) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jurist, skribent, advokat, dommer, forretningsdrivende | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo[1] | ||
Parti | Høyre[1] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden[1] | ||
Vestfolds fylkesmann | |||
1. oktober 1989–31. mars 2010 | |||
Forgjenger | Odd Vattekar | ||
Etterfølger | Erling Lae | ||
Norges justisminister | |||
14. oktober 1981–4. oktober 1985 | |||
Regjering | Willoch | ||
Forgjenger | Bjørn Skau | ||
Etterfølger | Wenche Frogn Sellæg | ||
Stortingsrepresentant | |||
1. oktober 1977–30. september 1989 | |||
Valgkrets | Buskerud |
Mona Røkke (1940–2013) var en norsk jurist og politiker (H). Hun var en toneangivende feminist i Høyre i 1970- og 1980-årene.[2] Røkke var innvalgt på Stortinget fra Buskerud 1977–1989, formann i Høyrekvinners Landsforbund 1979–1985, justisminister 1981–1985 og fylkesmann i Vestfold 1989–2010.
Mona Røkke var datter av disponent Randal William Scobie (1904–1979) og disponent Aslaug Høyendahl (1908–1997). Hun tok juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1963 og var forretningsdrivende i Drammen og Oslo i 1960-årene, senere politifullmektig, dommerfullmektig og advokat i Drammen og på Kongsberg i 1970-årene. Røkke var medlem av Drammen bystyre 1972–1979. På Stortinget var hun medlem av Stortingets justiskomité 1977–1981, Stortingets forsvarskomité 1985–1986 og Stortingets sosialkomité 1986–1989.
Mona Røkke sto midt oppe i en travel og stormfylt hverdag som justisminister da hun i 1985, for annen gang i sitt liv, fikk vite at hun hadde kreft. Kampen mot sykdommen ble beskrevet i selvbiografien Ingen tid for tårer. Hun skrev også om barndom og ungdomstid, om tiden som politifullmektig i Drammen, som stortingsrepresentant og som justisminister. Boken handler først og fremst om at det nytter å ta kampen opp, å tro på seg selv og på livet, selv når det ser mørkest ut. Boken er også en hilsen og et håndslag til alle dem som ga henne styrke og oppmuntring. Røkke var nestleder i Kreftforeningen 1988–1993.
Hun ble i 2005 kommandør av St. Olavs Orden.
Wikiquote: Mona Røkke – sitater