Monoski er et flatt brett som man kan kjøre på snøen med, som en blanding av ski og snøbrett. Men utrykket monoski brukes også på en sitteski for mennesker med funksjonsnedsettelse i benene eller en ski for de med kun ett ben. Til monoski bruker man staver.
Innen vannskisporten finnes det også monoski.
Monoski er et brettet som har bindinger hvor man spenner fast føttene til brettet. Man bruker staver vanlige skistøvler og (vanligvis) vanlige skibindinger.[1]
Monoski ser ut som et snøbrett med den forskjellen at du står med begge føttene vendt mot kjøreretningen, mens på et snøbrett er føttene vendt tversgående. Det kombinerer snøbrettets «surfeegenskaper» (flytende og glidende) med skikjøringens naturlige posisjon ved å møte bakken med brystet først. Monoskis er veldig skånsomme for knærne fordi de alltid holdes sammen og støtter hverandre.[1]
Monoski ble oppfunnet i 1961 av Jack Marchand og ble ganske populær på 1970- og 1980-tallet gjennom skiløpere som Alain Revel fra Chamonix, og surferen Doyle. Populariteten var imidlertid ikke den samme i Nord-Amerika som i Europa. Når bruken av snøbrett økte på slutten av 1980-tallet avtok interessen for monoski, men kom litt tilbake i rampelyset på begynnelsen av 2000-tallet, da monoskier med carving og twintips begynte å bli produsert.[2]
Fans av monoskiing arrangerer festivaler som "Monopalooza" og "Cinco de Mono" i USA, og "Mondial de Monoski" i Frankrike. "Monoski World Championships" fra 1980-tallet som arrangeres hver april i Val d'Isere, Frankrike. Norges monoski forening avholder NM de fleste årene. Utøverne kler seg ofte i pastellfargede skidresser fra den gang monoski interessen var på topp.[3][4]
På 1970-tallet begynte de også å eksperimentere med sitteski (sitski), som er en type monoski man sitter på. Det benyttes spesialtilpassede staver som kalles outriggers, disse har små ski på enden, som gir ekstra stabilitet og kontroll på snøen. Outriggers hjelper utøverne med å balansere og styre monoski, spesielt i svinger og på ujevnt terreng.
Det ble populært blant personer med beinskader og ble demonstrasjonsgren ved de paralympiske vinterlekene i 1984 for å være et vanlig arrangement ved de neste lekene.
For utøvere med et ben finnes det også monoski, også her brukes det outriggers.
Norge har mange dyktige monoski kjørere, den mest kjente er Jesper Saltvik Pedersen.
Det er også monovannskien hvor man står med begge føttene bak hverandre på en ski. Mono-vannskien skiller seg ikke mye fra den vanlige vannskien, den største forskjellen er at det er to ski med vanlig vannski og en monoski.