Morane Borel

Morane-Borel monoplan (noen ganger kalt Morane-Saulnier Type A eller bare Morane monoplan) var et tidlig fransk enmotors, en-seters fly. Det deltok i flere europeiske flykonkurranser.

Konstruksjon

Den var et midtvinget endekkers fly drevet av en 50 kw Gnome Omega syv-sylindret roterende motor som drev en to-bladet Chauvière Intégrale propell. Skroget var et rektangulært, wire-avstivet, med fremre del kledd med kryssfiner og bakre del kledd med stoff. Den bakre delen var i noen eksemplarer udekket. Vingene hadde elliptiske ender, og var avstivet med et pyramide-cabane foran piloten og et omvendt V-stag under skroget, bak understellet. Horisontal kontroll ble utført ved dreiing av vingen og empennaget besto av en fast horisontal stabilisator med ende-monterte høyderor og et aerodynamisk avbalansert ror. I senere eksempler var de horisontale flater endret, og besto av en fast overflate med balansert høyderor, hengslet i bakkant.^[1] Understellet bestod av et par korte trinser, hver montert på stag, og et par hjul, og en halemeie.

En to-seters versjon ble senere bygget med skroget forlenget til 7 meter og vingespennet økt til 10 m.^[1]

Operativ historie

Dette flyet oppnådde berømmelse da Jules Védrines fløy en til seier i Madrid - Pris Air Race 1911, den eneste konkurrenten som fullførte det fire-dagers løpet. Senere på året kom han på andreplass i Daily Mail Circuit of Britain air race, fløy et fly, drevet av en 70 hk Gnome.^[2] Et annet ble fløyet av André Frey i Paris-Roma løpet i 1911 og endte på tredjeplass.^[3] Emile Taddéoli var en annen eier av en Morane monoplan.

En to-seters versjon, drevet av en 80 hk Gnome deltok i 1912 British Militæry Aerolplane Competition.^[1]