Mr. Perrin og Mr. Traill | |||
---|---|---|---|
orig. Mr. Perrin and Mr. Traill | |||
Generell informasjon | |||
Filmtype | Langfilm | ||
Sjanger | Drama | ||
Utgivelsesår | 1948 (Storbritannia) | ||
Prod.land | Storbritannia | ||
Lengde | 1 t. 31 min.[1] | ||
Språk | Engelsk | ||
Aldersgrense | 16 (Norge) (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Lawrence Huntington | ||
Produsent | Alexander Galperson ––– Donald Taylor (medprodusent) ––– Herbert Smith (produksjonssjef, ukreditert) ––– Andrew Allan (produksjonsleder) | ||
Manusforfatter | L.A.G. Strong ––– Tom Morrison (kompletterende dialog) | ||
Basert på | Hugh Walpoles roman Mr. Perrin and Mr. Traill | ||
Musikk | Alan Gray | ||
Sjeffotograf | Erwin Hillier | ||
Klipp | Ralph Kemplen | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Marius Goring Greta Gynt David Farrar | ||
Annen informasjon | |||
Filmformat | Sort-hvitt | ||
Prod.selskap | Two Cities Films | ||
Distributør | General Film Distributors Ltd. | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Mr. Perrin og Mr. Traill (britisk tittel: Mr. Perrin and Mr. Traill) er en britisk dramafilm fra 1948, regissert av Lawrence Huntington. Manuset ble skrevet av L.A.G. Strong, mens Tom Morrison skrev kompletterende dialog. Det litterære forelegget var Hugh Walpoles roman Mr. Perrin and Mr. Traill, som utkom i 1911.[2] Walpole baserte romanen på sine erfaringer som lærer ved Epson College, men flyttet skolens plassering til Cornwalls kyst.[3] I rollene ses blant annet Marius Goring, Greta Gynt og David Farrar.[2]
Den komfortable, men ensomme tilværelsen til den middelaldrende læreren Pompo Perrin, blir opprørt når en ny kollega kommer og snart blir veldig populær blant studentene deres. Skolen er del av et isolert samfunn i Cornwall, og er en mindre privat skole som drives av en rektor som oppfører seg litt sadistisk og truende ovenfor sine ansatte. Perrins frustrasjon blir dypere når Traill, den yngre læreren - som har sett handling under andre verdenskrig, og er mer verdslig og selvsikker - innleder et forhold til en attraktiv sykepleier, som Perrin også har vært forelsket i en stund.
Perrin føler seg stadig mer undergravd og ydmyket på jobben, og mister forbindelsen til studentene sine. Han glir stadig lenger inn i harme og depresjon. Han utvikler fantasier om vold mot sin antatte motstandere, noe som fører til en tragisk konklusjon.