Myntgatan | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Land | Sverige | ||
Kommune | Stockholm | ||
| |||
Myntgatan 59°19′34″N 18°04′02″Ø | |||
Myntgatan er en gate i Gamla stan i Stockholm. Den strekker seg fra Mynttorget til Riddarhustorget og er ca 150 meter lang.
Både Myntgatan og Mynttorget har sine navn etter Kungliga Myntet som lå ved torget mellom 1696-1850. På et kart fra 1630-tallet kalles gaten Skattmestare Gattun, senere også Salviigränd (dagens Salviigränd går fra Myntgatan til Västerlånggatan). Langt inn på 1800-tallet ble Myntgatan kalt for Riddargatan eller Riddarhusgatan, fra 1863 ble det nåværende navnet brukt.
I 1929 la den nye stadsplanedirektören Albert Lilienberg fram en generalplan for Stockholms tettere bebygde deler. I hans plan med å forlenge Sveavägen ned til Gustav Adolfs torg, inngikk også å føre trafikken videre sørover gjennom en sterkt breddet Myntgata og Riddarhustorget via en bro over Söderström til Södermalm. De mange forslagene om å bredde Myntgatan til en 33 meter bred hovedvei førte til en provisorisk bredding som ble gjennomført omkring 1930 i Cephalus-kvartalets vestre deler. I påvente av en definitiv trafikkløsning ble den såkalte Slingerbultsleden på Riddarholmens østre side ført fram her. Først ved oppføringen av Kanslihusannexet i 1951 ble torgbildet gjenskapt.[1]
Største eiendom er det tidligere Kanslihusannexet som ligger ved Myntgatans sydøstre side. Bygningen tar opp hele Cephalus-kvartalet som ble revet i 1945 for å gi plass til regjeringens nybygg. Husets arkitekt, Arthur von Schmalensee, lyktes dog å bevare noen historiske bygninger langs Storkyrkobrinken og Västerlånggatan.