Myodocopa

Myodocopa
Muslingkreps av Myodocopida-ordenen, Southern Australia
Nomenklatur
Myodocopa
Sars, 1866
Klassifikasjon
Rikedyreriket
Rekkeleddyr
Underrekkekrepsdyr
Klassemuslingkreps
UnderklasseMyodocopa
Økologi
Antall arter: ca. 1 000
Habitat: hav (saltvann), oftest bunndyr
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Myodocopa er den ene av opprinnelig to, nå totalt seks underklasser av muslingkreps, som er små krepsdyr. Denne underklassen inneholder de relativt få arter, trolig om lag 1 000 arter av de totalt anslagsvis 10 000 - 15 000 nålevende artene i muslingkreps-klassen. Skillet mellom underklassene er usikkert, det er basert på morfologi snarere enn molekylær analyse, og det er mulig at muslingkreps-gruppen er parafyletisk og bør deles.[1]

Det som kjennetegner Myodocopa, er at skallet (carapax) på overkroppen (thorax) er mykt og ikke særlig forkalket, i motsetning til situasjonen for artene i den andre hovedgruppen (Podocopa) av muslingkreps, som har hardt thorax-skall. [2] Den ventrale yttersiden av carapax er heller ikke konkav hos denne gruppen. [3] Dessuten har Myodocopa-artene en lang eksopod (ytre gren) på andre antenne-par, med 8-9 artikler, mens den andre gruppen (Podocopa) har en lengre indre gren (endopod). Individene er som regel rundt 1 mm lange.

Levevis og utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Myodocopa-artene lever i sjøvann. Det finnes noen planktoniske arter, men de fleste lever nær bunnen. De pløyer seg igjennom bunnslammet og eter detritus og alger. Noen av artene i underklassen Myodocopida avgir et svakt, blått lys (ofte om natten), og kalls i Japan «hav-lusfluer». De finnes også i Karibia og andre steder i varme strøk.

I Nord-Atlanteren (med Middelhavet) og ved Skandinavia inklusive Østersjøen og Barentshavet, er det per 1996 observert minst 34 ulike arter av gruppen. De aller fleste av artene er observert i den nordlige delen av det angitte området. I Mydocoidpa-ordenen er det gjort observasjoner av 10 arter hvorav en art av slekten Sarsiella, en art av Eusarsiella, en art av Doloria, en art av Skogsbergia, en art av Vargula, en art av Macrocypridina, to arter av Philomedes, en art av Euphilomedes, og en art av slekten Gigantocypris. Tilsvarende har Halocyprida-ordenen oberservasjoner av 24 arter i nordlige strøk hvorav 9 arter av slekten Conchoecia, en art av Bathyconchoecia, en art av Halocypria, en art av Halocypris, 11 arter av slekten Polycope, en art av Parapolycope, og en art av slekten Polycopsis.[4]

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Taksonomien til muslingkrepsene er omstridt og inneholder vanskelig systamiserte grupper. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdeling anerkjenner muslingkreps som en av seks ulike klasser av krepsdyr. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin and Davis[5], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life: [6]

Treliste

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • A. Semb-Johansson (red.); R. Frislid (oversetter) (1988). Virvelløse dyr II, bind 13 i serien Verdens dyr. Cappelen. ISBN 82-525-1917-2.  [originalens tittel Aquatic Invertebrates i serien World of Animals, Equinox Ltd., Oxford, 1985]
  • D.J. Horne, A. Cohen og K. Martens (2004). «Taxonomy, morphology and biology of Quaternary and living Ostracoda». I J.A. Holmes og A.R. Chivas. The Ostracoda: Applications in Quaternary Research. 131. Washington D.C.: Geophysical Monograph Series. s. 5–36. ISBN 0-87590-990-6. 

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Richard A. Fortey og Richard H. Thomas, Arthropod Relationships, Chapman & Hall 1998. ISBN 978-0-412-75420-3.
  2. ^ Louis S. Kornicker (1993), Antarctic and Subantarctic Myodocopina (Ostracoda) - Synopses of the Antarctic Benthos Koeltz Scientific Books, Tyskland, 1993. ISBN 978-3-87429-349-5.
  3. ^ D. J. Horne, A. C. Cohen og K. Martens, «Taxonomy, morphhology and biology of Quaternary and living Ostracoda», i: J. Holmes & A. Chivas. The Ostracoda: Applications in Quaternary Research. AGV Geophysical Monograph Series 131 American Geophysical Union, 2002, side 5–36. ISBN 0-87590-990-6.
  4. ^ Hans G Hansson, NEAT Arkivert 21. juli 2018 hos Wayback Machine. - Krepsdyrarter i Atlanterhavet og Skandinavia, South Scandinavian Marine Crustacea check-list, Tjärnö marinbiologiske laboratorium, Gøteborgs universitet, Sverige 1990, revidert 1996, utgave 1998, side 42-44. Besøkt 29. oktober 2017.
  5. ^ Dais, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea Arkivert 12. mai 2013 hos Wayback Machine., Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132
  6. ^ Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist» - Species 2000. Reading, Storbritannia.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]