Myskemaure | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Galium triflorum Michx. | |||
Populærnavn | |||
myskemaure | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Orden | søteordenen | ||
Familie | maurefamilien | ||
Underfamilie | Rubioideae | ||
Tribus | Rubieae | ||
Slekt | maureslekta | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1
LC — Livskraftig | |||
Norsk rødliste:[2] | |||
NT — Nær truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | steinrik barskog | ||
Utbredelse: | vidt utbredt på den nordlige halvkule |
Myskemaure (Galium triflorum) er en flerårig urt i maurefamilien.
Den blir 25–70 cm høy. Stengelen er slakk og litt klatrende med nedvendte krokhår. De mørkegrønne bladene sitter seks sammen i kranser. Blomstene sitter i kvaster i bladhjørnene. Krona er 2–3 mm bred og grønnhvit. Blomstringstida er i juli–august. Frukten er 2 mm lang, har krokhår og sitter på et 1–2,5 cm langt skaft. Tørkede planter dufter av kumarin, som hos slektningen myske.[3][4]
Myskemaure vokser i steinrik barskog og andre fuktige og skyggefulle steder. Den er vanlig i Nord-Amerika fra Alaska, Canada og sørlige Grønland til Mexico. I Europa finnes den i Fennoskandia, Sveits, Baltikum, Belarus og Russland. I Asia forekommer myskemaure i Sibir inkludert Kamtsjatka og lenger sørover i Himalaya, sentrale Kina, Korea og Japan.[5][6]
I Norge er myskemaure en ganske sjelden plante. Den er vanligst på Østlandet, men finnes nordover til Alta og vestover til indre Sogn. Arten er avhengig av gammelskog, og i Norsk rødliste for arter 2021 er den vurdert til nær truet på grunn av hogst.[2]