Mørkt sandengfly | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Apamea oblonga Haworth, 1809 | |||
Populærnavn | |||
mørkt sandengfly[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Sommerfugler | ||
Familie | Nattfly | ||
Underfamilie | Hadeninae | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste:[2] | |||
EN — Sterkt truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | strandenger og strender | ||
Utbredelse: | den palearktiske sone |
Mørkt sandengfly (Apamea oblonga) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet noen få steder i Sør-Norge.
Et middelsstort (vingespenn 43 – 48 mm), kraftig, grått nattfly. Forkroppen og forvingen er nokså mørkt grå. Forvingens tegninger er mer eller mindre tydelige, noen ganger helt utvisket. Som oftest kan man se mørk-kantede nyre- og ringmerker og en smal, hvit bølgelinje langs ytterkanten, noen ganger også lyse mellomlinjer tvers over vingens midtre del. Bakvingen er gråhvit med mørkere ytterkant.
Arten er knyttet til strender og strandenger. Larvene utvikler seg på røtter og den nedre del av stenglene på ulike grasarter, særlig saltgras (Puccinellia spp.). De overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august.
Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør og nord, og videre østover til Stillehavet. I Norge er den eneste kjente bestanden på Asmaløy i Hvaler, et område som også har flere andre svært sjeldne sommerfugler. Det finnes litt eldre enkeltfunn fra Klepp på Jæren og Borre i Vestfold, og det er mulig at det finnes lokale bestander enkelte steder langs Jærstrendene eller Lista.
Mørkt sandengfly lever på gressarter. Biotopen er sandete steder ved kysten, både selve sandstranda og sandfelt eller tørrenger like innenfor. Det foreligger et gammelt funn (1949) fra Jæren: Klepp. Imidlertid ser arten nå ut til å være borte fra Jærstrendene. I sandområdene på Lista er den ikke påvist i det hele tatt. Den ble påvist ved Horten i Vestfold i 1974. Funn etter 1980 foreligger kun fra Hvaler i Østfold der den er funnet på to lokaliteter. Imidlertid er den ikke påvist etter år 2004. Dette indikerer en tilbakegang. Trusler mot arten er tråkk, generell slitasje og gjengroing. Påvirkningene på habitatet fører til at artens forekomster reduseres og fragmenteres. Arten rødlistes i 2021 som sterkt truet, EN.[2]