Narrekantareller | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Hygrophoropsis (J.Schröt.) Maire ex Martin-Sans | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Sopper | ||
Divisjon | Stilksporesopper | ||
Underdivisjon | Hymeniesopper | ||
Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
Underklasse | Agaricomycetidae | ||
Orden | Rørsoppordenen | ||
Familie | Hygrophoropsidaceae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 18 [1] | ||
Habitat: | Terrestrisk | ||
Inndelt i | |||
Narrekantareller (Hygrophoropsis) er en slekt med sopper som tilhører rørsoppordenen til tross for at de er skivesopper. Fruktlegemene kan minne om traktsopper (Clitocybe).
Skivene er nedløpende, gjentatt gaffeldelte og hattens form er flat til traktformet med innrullet kant.[2] De kan løsnes fra hatten.[2] Hattens diameter vil vanligvis måle mellom 2–7 cm.[2] Sporeavtrykket er hvitt.[2] Fargen på fruktlegemene er fra blek gulhvit til oransje.
Falsk kantarell er vanlig, og både dens og slektens navn, narrekantareller legger ikke skjul på at de er blitt forvekslet med kantarell. Blek narrekantarell er sjeldnere registrert i Artsdatabankens artskart. Den regnes som livskraftig i Norsk rødliste for arter for 2021.[3] Fruktlegemene kan minne om traktsopper (Clitocybe).[2]
Verden over er det omkring 18 arter i slekten. I Norden finnes det 4 arter,[2] og tre av disse finnes i Norge. Det vitenskapelige navnet H. pallida som benyttes om blek narrekantarell anerkjennes ikke av internasjonale databaser som Global Biodiversity Information Facility eller Catalogue of Life.
Næringsveien er saprotrof, det vil si at soppen nærer seg av døende organisk materiale. De er vedboende, eller vokser i hvert fall på eller i nærheten av slikt subtrat hvor de forårsaker brunråte.[2]