Naturalhusholdning (eller bytteøkonomi) er et eksempel på et økonomisk system der borgerne i samfunnet selv produserer det meste av det de trenger selv, og de bruker derfor ikke penger på noe som helst.[1] I et slikt system er ofte jordbruk som er hovednæringen, og de som bor der er stort sett selvforsynt. Enkel byttehandel var den vanligste måten å få tak i ting en trengte, men ikke hadde anledning til å lage selv.
I Norge førte den industrielle revolusjonen, i siste halvdel av 1800-tallet, til en overgang fra naturalhusholdning til pengehusholdning. Pengehusholdning innebærer at man kan kjøpe de varene man trenger. Overgangsperioden mellom jordbrukssamfunnet og industrisamfunnet kalles ofte det store hamskiftet.