Ndabaningi Sithole

Ndabaningi Sithole
Født31. juli 1920[1][2]Rediger på Wikidata
Zimbabwe
Død12. des. 2000[1][3][2][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Philadelphia
BeskjeftigelsePolitiker, pastor Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the National Assembly of Zimbabwe Rediger på Wikidata
Utdannet vedAchimota School
Andover Newton Theological School
PartiZimbabwe African National Union
Zimbabwe African People's Union
NasjonalitetZimbabwe
Rhodesia

Ndabaningi Sithole (født 31. juli 1920 i Nyamandhlovu et stykke fra Bulawayo i Sør-Rhodesia, død 12. desember 2000 i Philadelphia i USA) var en politisk leder i Zimbabwe. Han studerte i USA fra 1955 til 1958 og ble lærer, og han ble også ordinert til metodistprest.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Ndabaningi Sithole vokste opp i Nymanandhlovu, i et isolert landlig område der lokalt tradisjonelle religiøse trosforestillinger stod sterkt. Han var syv år gammel før han så sin første europeer.

Familien flyttet i 1930 til Shabani, og fra 1932 gikk Sithole på den britiske metodistmisjons lokale skole. Etter farens ønske sluttet han der ved årets utgang og tok tjeneste hos et hvitt hushold. Hans utdannelseshunger førte han derfra i 1935 og til Dadya misjonsskole.

Sithole utdannet seg til teolog i USA fra 1955 og 1958, hvorpå han vendte tilbake til Rhodesia.

Politisk engasjement

[rediger | rediger kilde]

Han ble skoledirektør og president for den afrikanske lærerforening 1959–60. I 1959 gav han ut boka African Nationalism, den blir omtalt som en angry book[5], og den ble umiddelbart forbudt av Ian Smiths regime i Rhodesia. Dette førte til at læreren og metodistpresten begynte å engasjere seg i politikk.

I 1960 ble han med i National Democratic Party (NDP), ledet av Joshua Nkomo. Etter at partiet ble forbudt, ble det omdannet i 1961 til Zimbabwe African People's Union (ZAPU).

På grunn av uoverensstemmelser med Nkomo grunnla Sithole i august 1963 utbrytergruppen Zimbabwe African National Union (ZANU). I 1964 ble det holdt partikongress i Gwelo. Der ble Sithole valgt til partiets president og han utpekte Robert Mugabe til å være generalsekretær. Sithole var arkitekten bak partiet, men han hadde også med seg Herbert Chitepo, Edgar Tekere og Enos Nkala. Partiet gikk inn for væpnet kamp mot den hvite regjeringen under Ian Smith.

Samme år ble partiet forbudt av Ian Smiths regjering og han ble arrestert 22. juni 1964 sammen med Mugabe, Tekere og flere andre for sin politiske aktivitet. Han ble dømt til ti års fengsel for en anklage om sammensvergelse for å drepe Ian Smith og slapp først ut i 1974. Mens han var i fengsel, ga han Chitepo i oppdrag å føre kampen videre fra eksil som representant for ZANU.

18. mars 1975 ble Chitepo drept av en bilbombe i Lusaka. Mugabe, som var i Mosambik på den tiden, tok ensidig kontroll over ZANU. Senere ble partiet delt, Ndabaningi Sithole ble leder for det moderate ZANU-Ndonga mens Mugabe ble leder for det mer militante ZANU-PF. I 1978 deltok Sithole i forhandlingene som førte til en avtale med statsminister Ian Smith om overgang til flertallsstyre i Rhodesia ved årsskiftet 1978-79.[6] Han var også med i overgangsregjeringen som ble etablert 31. juli 1979 hvor Abel Muzoreva var statsminister, og deltok ved forhandlingene ledet av Lord Carrington som førte til Lancaster House Agreement i september 1979. Men ved valget i 1980 fikk de ikke noen representanter, Mugabe og ZANU PF ble valgets vinner.

I 1983 hevdet han at hans liv var i fare og flyttet i selvpålagt eksil i Silver Spring, hvor han ble værende til 1992. Ved parlamentsvalget i Zimbabwe 1995 ble han valgt som representant for sin hjemby Chipinge i den sørøstlige delen av landet. Han var presidentkandidat ved presidentvalget i Zimbabwe 1996, men trakk seg kort før valget og påstod at Mugabes ZANU-PF hindret valgkampen. I desember 1997 ble han dømt for å planlegge drapsforsøk på Mugabe og nektet adgang til parlamentet. Ved parlamentsvalget i Zimbabwe 2000 ble han gjenvalgt fra Chipinge, og han ble gitt anledning til å få prøvd sin sak for retten igjen. Men på grunn av hans dårlige helse, ble saken ikke fremmet.

Sithole døde i desember samme år. Kona Vesta og fem voksne barn overlevde ham. Gården han kjøpte i 1992 utenfor Harare ble senere konfiskert.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ndabaningi-Sithole, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6pv7md4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014194, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12175804v, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Fra forordet til African Nationalism
  6. ^ Hvem Hva Hvor 1979 side 117 Sithole, Ndabaningi