Nemestrinidae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Nemestrinidae | |||
Populærnavn | |||
nemestrinider | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Tovinger | ||
Gruppe | Lavere fluer | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 250 | ||
Habitat: | På land, mest i tørre områder | ||
Utbredelse: | Alle verdensdeler bortsett fra Antarktis, men mangler i Nord-Europa | ||
Inndelt i | |||
Nemestrinidae er en liten familie av fluer som ligner humlefluene. De er vanligst i varme og tørre områder. Larvene lever som parasitter på gresshopper og gjødselbiller.
Middelsstore til store, kraftig bygde, ofte tett hårete fluer. De fleste artene har en lang sugesnabel. Bakkroppen er temmelig bred, vanligvis ganske kort. Hos hunnene er bakkroppsspissen trukket ut til et eggleggingsrør.
Hodet er stort, rundt eller bredere enn langt, med store, ovale fasettøyne som ikke møtes i pannen. Bakhodet er flatt eller svakt innhulet. Fasettøynene kan være bare eller hårete. I pannen sitter tre ganske store punktøyne (ocelli). Hodet er ofte tett dekket av lange, fine hår, men mangler kraftige børster.
Antennene er ganske små og består av fem-seks ledd. De to innerste leddene (scapus og pedicellus) er sylindriske, det tredje leddet er mer eller mindre løkformet. De to til tre ytterste leddene danner en fin, men tydelig ledd-delt antennebørste (arista) som er festet i spissen av det tredje leddet.
Munndelene er hosde fleste artene utviklet til en lang sugesnabel, som i hvile kan være rettet fremover, nedover eller bakover. Slekten Hirmoneura har reduserte munndeler.
Brystet (thorax) er stort og bredt, ofte tett hårete, men uten kraftige børster. De fleste artene har en tydelig valk under scutellum (den siste ryggplaten), slik som snyltefluene.
Vingene er lange og smale, glassklare eller svakt røykfargede, uten fargeflekker. De har et velutviklet årenett med mange lukkede celler i vingen. Artene i slekten Nemestrinus har tallrike tverr-årer i den ytre del av vingen. Nemestrinidene er meget raske flyvere.
Beina er slanke og forholdsvis korte, uten børster eller sporer på leggene (tibiae).
Larvene er pølsefomede og ganske tykke, uten tydelig avsatt hode. De kan ha noen lange børster på undersiden.
Larvene til denne familien lever som indre parasitter (endoparasitter) i gresshopper (de fleste gruppene) eller larvene til gjødselbiller (slekten Hirmoneura). Hunnene legger ikke egg direkte på vertene, men sprer dem rundt der vertsdyrene ferdes. De knøttsmå, nyklekte larvene kryper så rundt og leter etter passende vertsdyr. Det er ganske små sjanser for at hver enkelt larve skal finne en vert, og følgelig produserer hunnene store mengder egg – de er kanskje de mest fruktbare av alle fluer, en enkelt hunn legger gjerne 4000 – 5000 egg.
Om en nyklekt larve finner et vertsdyr, borrer den seg inn i det og finner veien til en av vertsdyrets luftkanaler (trakéer). Larven slår seg til inne i kroppen på verten, men utvikler et langt ånderør som når ut til overflaten (huden på vertsdyret) slik at den får puste.
Larven bruker omtrent 40 dager på utviklingen og har til slutt spist opp vertsdyret nesten fullstendig. Den utvokste larven borrer seg ut av det nå døde vertsdyret og graver seg ned i jorden. Der blir den liggende i dvale som larve over vinteren, av og til kan denne dvaletilstanden vare mer enn et år. Deretter forvandler larven seg til en puppe og den voksne fluen klekkes etter 20 – 30 dager.
De fleste nemestrinidene er parasitter på markgresshopper (Acrididae), noen angriper også vandregresshopper, og kan bidra til å holde disse alvorlige skadedyrene i sjakk.
De voksne fluene besøker gjerne blomster for å drikke nektar.