Nettvingemygg

Nettvingemygg
Blepharicera fasciata
Nomenklatur
Blephariceridae
Populærnavn
Nettvingemygg
Hører til
Mygg,
Tovinger,
Insekter
Økologi
Antall arter: 330[1] i verden
38 i Europa
ikke i Norge
Habitat: Larvene i raskt rennende vann
Utbredelse: Hele verden bortsett fra Antarktis, men mangler i Nord-Europa
Inndelt i

Nettvingemygg (Blephariceridae) er en liten familie av mygg med larver som lever i hurtig rennende vann. Familien finnes ikke i Norge, men noen arter finnes lenger sør i Europa.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore, slanke mygg med et karakteristisk utseende. Hodet er stort med meget store fasettøyne som ofte dekker hele oversiden av hodet. Hos mange arter er fasettøynene delt i to deler, en øvre, rødaktig med store fasetter og en undre, svart med små fasetter. I dette trekket ligner de hårmygg, og en av slektene heter da også Bibiocephala = hårmygg-hode. Hos noen arter er fasettøynene tett dekket av lange hår. De har tre punktøyne (ocelli) i pannen. Antennene er lange og tynne, sylindriske, med 8-15 ledd. Munndelene er svært redusert hos noen slekter, mens andre har forlengede munndeler og drikker trolig nektar fra blomster. Munndelene er gjerne ulike hos de to kjønnene. Vingene er store, men spinkle og skjøre, og har karakteristiske tverr-rynker som gir dem en nettmønstret utseende. Beina er lange og tynne. Larvene er ulike alle andre tovingelarver. De er flate, og kroppen er delt opp i seks avsnitt. Midt under hvert avsnitt sitter en sugeskål, og på sidene et par vorteføtter som ender i noen kraftige børster.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Larvene er sterkt spesialiserte for å leve i fossefall, stryk og rasktstrømmende fjellbekker. De bruker sugeskålene på undersiden til å holde seg fast til steiner eller annet bunnmateriale. De trenger glatte flater for å feste seg, og lever av å skrape alger, bakterier og annet organisk materiale fra steinene. Puppen er festet til steiner eller lignende. Når de voksne insektene klekkes, er vingene alt fullt utviklet, og de kan fly så snart de kommer til overflaten. De voksne er nokså kortlivet, lever gjerne 1-2 uker. Hunnene av mange arter er rovdyr, og fanger ulike slags små insekter som finnes ved vannet. Hunnene parer seg kort tid etter at de er klekket, og legger snart etterpå egg i små klynger limt fast til våte steiner, av og til under vann. Selv om disse myggene stort sett er sjeldne, kan de være en viktig del av økosystemet rundt fjellbekker, og det kan finnes opptil 1000 larver per kavdratmeter. Siden nettvingemyggene bare lever i rene, kjølige, oksygenrike bekker kan de være gode indikatorer på vannkvaliteten.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste
  • orden Tovinger, Diptera
    • underorden Mygg, Nematocera
      • overfamilie Blephariceroidea
        • familie Nettvingemygg, Blephariceridae
          • underfamilie Blepharicerinae
            • stamme Apistomyiini
              • slekt Aphromyia Courtney, 2015 - Madagaskar
              • slekt Apistomyia Bigot, 1862 – sju arter i den palearktiske region, tre arter på øyer i Middelhavet
                • Apistomyia aphrodite Zwick, 1978
                • Apistomyia ariadne Zwick, 1978
                • Apistomyia elegans Bigot, 1862
              • slekt Horaia Tonnoir – tre asiatiske arter
            • stamme Blepharicerini
              • slekt Bibiocephala Osten Sacken – tre arter i den palearktiske region
              • slekt Agathon von Röder – åtte arter i den palearktiske region
              • slekt Philorus Kellogg – 18 arter i den palearktiske region
              • slekt Dioptopsis Enderlein – tre arter i den palearktiske region; Balkan, Sardinia og Korsika
                • Dioptopsis djordjevici (Komarek, 1932)
                • Dioptopsis sardous Zwick, 1968
                • Dioptopsis vernus Giudicelli, 1963
              • slekt Asioreas Brodsky – fem arter i den palearktiske region
              • slekt Liponeura Loew, 1844 – 44 arter i den palearktiske region, 30 arter i Sør- og Mellom-Europa
              • slekt Blepharicera Macquart, 1843 – 13 arter i den palearktiske region, en art i Sør- og Mellom-Europa
                • Blepharicera fasciata (Westwood, 1842)
              • slekt Tianschanella Brodsky – 1 asiatisk art
              • slekt Hapalothrix Loew, 1876 – 1 art i Mellom-Europa
                • Hapalothrix lugubris Loew, 1876
              • slekt Neohapalothrix Kitakami – 3 asiatiske arter
              • slekt Elporia Edwards, 1915 - Sør-Afrika
          • underfamilie Edwardsininae – bare på den sørlige halvkulen

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Courtney, Gregory W. (2017) Blephariceridae (Net-winged Midges or Torrent Midges). Side 487-496 i: Kirk-Spriggs, A.H. og Sinclair, B.J. (red.): Manual of Afrotropical Diptera, Vol. 2. Nematocerous Diptera and lower Brachycera. Suricata 5. South African National Biodiversity Institute, Pretoria.

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]