Nicolaas Hartsoeker

Nicolaas Hartsoeker
Født26. mars 1656[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Gouda[5][6][7]
Død10. des. 1725[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Utrech[6][7]
Utrecht[5]
BeskjeftigelseAstronom, matematiker, fysiker, biolog, oppfinner, instrumentmaker, universitetslærer, embryologist Rediger på Wikidata
EktefelleElizabeth Vettekeuken[6]
NasjonalitetDe forente Nederlandene
Medlem avDet prøyssiske vitenskapsakademiet
Det franske vitenskapsakademiet
ArbeidsstedUniversitetet i Heidelberg
FagfeltFysikk,[8] astronomi,[8] naturvitenskap,[8] embryologi,[8] mikroskop,[8] teleskop[8]
Nicolaas Hartsoeker på Commons
Principes de physique, 1696

Nicolaas Hartsoeker (født 26. mars 1656 i Gouda, død 10. desember 1725 i Utrecht, var en nederlandsk matematiker og fysiker som konstruerte et mikroskop[9] ca. 1694.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Anna van der Meij og Christiaan Hartsoeker (1626–1683), en remonstrant-prest i Moordrecht nær Gouda. Hans far tok familien til Alkmaar i 1661 og tilslutt til Rotterdam i 1669. Nicolaas livnærte seg først som linsemaker i Rotterdam, og fikk opplæring i optikk av Antonie van Leeuwenhoek. I 1674 var han og en medstudent, assistert av Van Leeuwenhoek, de første til observer spermier, en hendelse som seinere ville lede til en krangel mellom Hartsoeker og Leeuwenhoek over oppdagelsen av spermier.

I 1677 møtte Hartsoeker Christiaan Huygens og det ledet ham til å lage linser. I juni 1678 fulgte Hartsoeker, i rollen som en assistant, Huygens på en tur til Paris, hvor de gjorde et sterkt inntrykk med sine mikroskop. Men Huygens nevnte ikke Hartsoeker en eneste gang i en etterfølgende publikasjon i Frankrike, noe som førte til at de sluttet å samarbeide.[10]

Hartsoeker returnerte til Rotterdam, hvor hans foreldre fortatt bodde og hvor han giftet seg med Elisabeth Vettekeucken i oktober 1680. Hans forretninger som en instrumentmaker og vinkjøpmann mislyktes og etter farens død i august 1683, flyttet han med sin familie i 1684 til Paris, hvor han laget instrumenter for Parisobservatoriet og akademiet. Hartsoeker kom også opp med innretninger for å kunne rette store teleskoper mot der en ønsket. Disse teleskopene var opprinnelig gjort populære av Huygens.[11] Han var i Paris inntil 1698.[10]

Illustrasjon av homunculi i spermie, tegnet av Hartsoeker i 1695.

Det er ofte hevdet at Hartsoeker i 1694, mens han observerte menneskelig spermie gjennom et mikroskop, trodde at han så små menn i spermiene, som han kalte homunculi eller animalcules. Men han postulerte bare deres eksistens som del av sin preformasjonsteorien om unnfangelse og hevdet aldri å ha sett dem.[12] "Essay on dioptrics" fra 1694, hvor denne hypotesen finnes, var en meget hyllet bok, som faktisk løste opp i flere misforståelser som var alminnelig på den tiden. For eksempel, tilbakeviste Hartsoeker den samtidige oppfatningen (blant andre av Robert Hooke) at en snart med et refraktorteleskop kunne bli i stand til å se skapninger på størrelse med mennesker på månen, dersom disse eksisterer.[10]

Ved slutten av århundre, var Hartsoeker blitt ganske berømt. I 1699 ble han valgt inn som medlem av Det franske vitenskapsakademiet og i 1704 av Det prøyssiske vitenskapsakademiet; i begge tilfeller som en av de første utenlandske medlemmene. Tsar Peter møtte ham i Amsterdam og tilbød ham et professorat i matematikk i St. Petersburg. Hartsoeker aksepterte ikke, men tsaren finansierte likevel et observatorium for ham i Amsterdam. Seinere, i 1704, aksepterte Hartsoeker et tilbud fra Johann Wilhelm, Elector Palatine om å bli "første matematiker og æresprofessor i filosofi" ved Universitetet i Heidelberg. De siste årene i sitt liv tilbrakte han i Utrecht.[10]

Bibliografi i utvalg

[rediger | rediger kilde]
  • Essai de dioptrique, Paris, 1694.
  • Principes de la physique, Paris, 1696.
  • Traité de physique (1696)[13]
  • Conjectures physiques, Amsterdam, 1706.
  • Suite des conjectures physiques, Amsterdam, 1708.
  • Eclaircissements sur les conjectures physiques, Amsterdam, 1710.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Nicolaus Hartsoeker», CTHS person-ID 117541[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gx7vf9, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Biografisch Portaal, «Nicolaas Hartsoeker», Biografisch Portaal number 58205252[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk20241218424, besøkt 3. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c ECARTICO person-ID 41649[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Dutch Instrument Makers ID PE00000691[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk20241218424, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  9. ^ Davidson, Michael W. «Hartsoeker Screw-Barrel Microscope». Microscopy Primer: Museum of Mircoscopy. Florida State University. 
  10. ^ a b c d Dijksterhuis, Fokko Jan (2007). «Constructive thinking: a case for dioptrics». I Roberts, Lissa; Schaffer, Simon; Dear, Peter. The Mindful Hand: inquiry and invention from the late Renaissance to early industrialisation. Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen. s. 59-–82. ISBN 978-90-6984-483-1. 
  11. ^ Hartsoeker, Nicolaas (1710). «Nova methodus utendi vel». Miscellanea Berolinensia ad incrementum scientiarum, ex scriptis Societati Regiae Scientiarum exhibitis edita. i: 261–262. Arkivert fra originalen (in latin) . Besøkt 21. januar 2021.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. juli 2011. Besøkt 21. januar 2021. 
  12. ^ Hill, K.A. (1985). «Hartsoeker's Homonculus: a corrective note». Journal of the History of the Behavioral Sciences. 21 (2): 178–179. doi:10.1002/1520-6696(198504). 
  13. ^ Hartsoeker, Nicolaus i Nordisk familjebok (2. utgave, 1909)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Nicolas Hartsoeker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons