Nicolò Ridolfi | |||
---|---|---|---|
Født | 1501[1][2] Firenze | ||
Død | 31. jan. 1550[3] Roma | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop | ||
Embete |
| ||
Mor | Contessina de' Medici | ||
Nicolò Ridolfi (født i 1501 i Firenze, død 31. januar 1550 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler.
Han var sønn av Piero Ridolfi og Contessina de' Medici (datter av Lorenzo de' Medici il magnifico), og var dermed pave Leo Xs nevø. Dette førte til at hans kirkelige karriere var rask. Han ble utnevnt til guvernør av Spoleto for perioden 1514-1516 og ble apostolisk protonotar som trettenåring.
Han ble som 16-åring kreert til kardinal i juli 1517 av pave Leo X. Det var hans femte konsistorium. Kort etter ble han utnevnt til administrator av bispedømmet Orvieto. Pave Klemens VII utnevnte ham til erkebiskop av Firenze den 11. januar 1524. Han frasa seg embedet i oktober 1532.
Under sacco di Roma (1527) ble han og andre kardinaler tatt som gisler av Hugo av Moncada.
Hav var medlem av en spesialkommisjon med 11 kardinaler for reform av den romerske kurie. I 1543 ble han for annen gang utnevnt til erkebiskop av Firenze; igjen trakk han seg fra embedet etter noen år, i mai 1548.
Han var litt av en bibliofil, og samlet på seg en stor mengde verdifulle bøker, blant annet greske bøker som kan kjøpte fra den greske høylærde Janus Lascaris. Blant disse er en gresk-latinsk illustrert tetraevangiebok som senere er havnet på Bibliothèque nationale de France.[4].
Etter pave Paul IIIs død ble han ansett som papabile; han deltok på konklavet som ble innledet i 1549, men måtte dra derfra grunnet sykdom. Han døde kort tid etter.
|registrering=
støttes ikke av malen. (hjelp) [very tangential, of background value only]