Nordenfelt maskingevær

Britisk gast med en Nordenfelt maskingevær med ti løp.
Royal Marines med en lett Nordenfelt med fem løp, 1890.

Nordenfelt maskingevær var en orgelbøsse med mekanisk repetermekanisme drevet med håndkraft, med opp til 12 løp ved siden av hverandre. Den manuelle mekanismen og besto av et håndtak som ble dratt fram og tilbake. Magasinet besto av et trau for hvert løp der patronene ble ført fram til lademekanismen av tyngdekraften. Nordenfelt maskingevær ble produsert i en rekke kalibre fra riflekalibre og opp til 25 mm.[1] Det fantes også utgaver i enda større kalibre, men på disse ble mekanismen brukt for å kunne lade hurtig for hånd, ikke som en virkelig automatisk repetermekanisme.

Utvikling

[rediger | rediger kilde]

Våpenet ble designet av den svenske ingeniøren Helge Palmcrantz. Hans mekanisme tillot et våpen å fyre av flere løp ved rett og slett bevege et håndtak fram og tilbake. Den ble patentert i 1873. Løpene ble fyrt av etter tur i det håndtaket ble ført fram i fremre stilling.

Produksjonen av våpenet ble finansiert av den svenske stålprodusenten og senere bankmannen Thorsten Nordenfelt, som arbeidet i London, og navnet på våpenet ble endret til Nordenfelt maskingevær. Nordenfelt fikk bygget opp en fabrikk for å produsere våpenet, og det ble holdt lange demonstrasjoner for den britiske hæren og marinen. Selv om mekaniske maskingevær var i ferd med å bli avleggs, var Palmcrantz mekanisme ekstremt driftssikker. Under en demonstrasjon i Pourtsmouth fyrte en ti-løpet versjon av 3 000 patroner på tre minutter og tre sekunder, uten stopp eller mekaniske problemer. En enkeltløpet utgave knapt tyngre enn en Martini-Henry militærrifle ble også laget, men ingen militære myndigheter viste noen interesse.[2]

I tjeneste

[rediger | rediger kilde]

Våpenet ble antatt av Royal Navy i tillegg til deres Gatlinger og Gardner maskingevær. De ble først og fremst brukt i faste montasjer på skipsdekk.[1] I noen tilfeller ble de også tatt med på land av marineinfanteri, som under beleiringen av Khartoum.[3] En av våpenets store fordeler for den britiske hæren var at lademekanismen i motsetning til andre samtidige maskingevær fungerte godt med de tidlige .577/450-patronene av messingfolie.[4] Etter hvert som innføringen av den rekyldrevne Maxim maskingevær gjorde de mekaniske maskingeværene overflødige, ble de solgt videre til Storbritannias allierte, særlig Egypt.[5]

En Nordenfelt ble reparert og satt i drift i forbindelse med filmingen av Khartoum i 1966, der en scene viser den brukt fra en elvebåt.

Brukere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Sleeman, C. (1884). «The Development of Machine Guns». The North American review. 139 (335): 362-371. Besøkt 10. desember 2015. 
  2. ^ Chinn, G.M. (1951). «Chapter 14 Nordenfelt Machine Gun». The Machine Gun.History, Evolution, and Development of Manual, Automatic, and Airborne Repeating Weapons, Vol I. Washington. s. 110-116. Besøkt 10. desember 2015. 
  3. ^ Featherstone, D. (1993). Khartoum 1885 : General Gordon's last stand. London: Osprey. s. 54. ISBN 978-1855323018. Arkivert fra originalen 11. desember 2015. 
  4. ^ Rob, B. (2010). «Nordenfelt 5-barrel Rifle Calibre Machine Gun». Anti-Torpedo Boat & Machine-Guns of the Victorian Era (1862-1900). Besøkt 10. desember 2015. 
  5. ^ Johnson, D. «The Egyptian Army 1880-1900». Savage & Soldier. VIII (1). Besøkt 10. desember 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata