Norges Røde Kors

Norges Røde Kors
Norges Røde Kors' hovedkontor i Oslo
Offisielt navn		Norges Røde Kors, Norges Røde Kors
Org.form		Forening/lag/innretning
Org.nummer		864139442
Stiftet		4. november 1865[1]
Land		Norge
Hovedkontor		Oslo
Generalsekretær		Anne Bergh
		Thor Inge Sveinsvoll (2020)
Virkeområde		Norge
Medlemskap		Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger RORG-samarbeidet (ukjent–2021)[2]
Ungdomsorg.		Røde Kors Ungdom
Grunnlegger(e)		Frederik Stang
Adm.dir.		Bernt G. Apeland (2016; 2022)
Antall medlemmer		160 000[3] (2018)
Motto		Vilje til å hjelpe – styrke til å handle
Nettsted		rodekors.no (nb) rodekors.no (en)
Norges Røde Kors 59°54′56″N 10°45′28″Ø

Norges Røde Kors er den norske nasjonalforeningen i verdens største humanitære nettverk, Røde Kors. Formelt er dette gjenspeilt i medlemskapet i det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger. Foreningen er også en av verdens eldste nasjonale Røde Kors-foreninger. Norges Røde Kors har om lag 50 000 frivillige i Norge fordelt på ulike type aktiviteter.

Røde Kors' oppdrag er å oppdage, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. Organisasjonen er en del av et globalt nettverk som virker lokalt gjennom forebyggende tiltak, gjennom å yte bistand og gjennom å påvirke opinionen og beslutningstakere. Slagordet til foreningen er «Vilje til å hjelpe – styrke til å handle.» Organisasjonens prinsipper er: humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet.

Norges Røde Kors finansierer sin virksomhet først og fremst gjennom offentlige tilskudd, som i 2018 var på over 1 milliard norske kroner. Medlemsinntenkter, innsamlede midler, andre tilskudd og andre inntekter utgjorde 698 millioner kroner. Innsamlings- og formålsprosenten er på henholdsvis 78,3 % og 93,4 %. Administrasjonsprosenten er på 2,3 %.^[4]

Historie

Norges Røde Kors ble grunnlagt av statsminister Frederik Stang den 4. november 1865 som «Forening for pleie af syge og saarede i Feldt og for understøttelse af saarede og faldnes efterladte»^[5]. I 1892 ble navnet forkortet til «Foreningen for pleje af syge og saarede i feldt» og siden 1908 har foreningen vært benevnt Norges Røde Kors.^[6]

I 1895 begynte den norske foreningen offisielt med utdanning av sykepleiere, og i 1907 ble foreningen autorisert av Det Kgl. Forsvarsdepartement som en frivillig hjelpeforening for den militære saniteten i tilfelle krig.

I 1916 ble foreningen omorganisert på nytt. Den ble omdøpt til Norges Røde Kors, og ble en landsforening med egen president og generalsekretær, og hovedkontor i daværende Kristiania.^[7][8]

Presidenter

• 1865–1880 Statsminister Frederik Stang
• 1880–1889 Statsminister Christian August Selmer
• 1889–1905 Sanitetsgeneral Johan Fredrik Thaulow
• 1905–1908 Høyesterettsassessor, statsråd Ernst Motzfeldt
• 1908–1912 Advokat Andreas Martin Seip
• 1912–1913 Generalløytnant Kristian Wilhelm Engel Bredal Olssøn
• 1913–1917 Jernbanedirektør, statsråd Hans Jørgen Darre-Jenssen
• 1917–1922 Høyesterettsadvokat Hieronimus Heyerdahl
• 1922–1930 Statsråd Torolf Prytz
• 1930–1940 Oberst Jens Meinich
• 1940–1945 Direktør Fridtjof Heyerdahl
• 1945–1947 Overlege dr. med. Nikolai Nissen Paus
• 1947–1957 Direktør Erling Steen
• 1957–1966 Generaldirektør Ulf Styren
• 1966–1975 Generalmajor, sjef for Forsvarets sanitet, Torstein Dale
• 1975 Grethe Helene Johnsen (fungerende)
• 1975–1981 Hans Høegh
• 1981–1987 Generalmajor Bjørn Egge
• 1987–1993 Admiral Bjørn Bruland
• 1993–1999 Professor, statsråd Astrid Nøklebye Heiberg
• 1999–2008 Statsråd Thorvald Stoltenberg
• 2008–2017 Tidl. generalsekretær Sven Mollekleiv
• 2017–2020 Tidl. offiser, generalløytnant Robert Mood
• 2020–2023 Thor Inge Sveinsvoll ^[9]
• 2023– Siri Beate Hatlen^[10]

Generalsekretærer

Frem til 1916 var tittelen sekretær.^[11]

• 1865–1867 Didrik Schnitler^[11]
• 1867–1892 Peter Berg^[11]
• 1892–1906 Per Giertsen^[11]
• 1906–1911 Einar Lindboe^[11]
• 1912–1915 Einar Onsum^[11]
• 1915–1920 Signe Larsen^[11][8]
• 1920–1921 Jens C. Meinich^[12]
• 1921–1922 ?
• 1922–1930 Jens C. Meinich^[13][12]
• 1930–1937 major Carl Fredrik Gustav Kaltenborn^[11][14]
• 1939–1942 Arnold Rørholt^[8][15]
• 1942–1945 Jens Meinich d.y. (fung.)^[16]
• 1945–1950 Arnold Rørholt^[15][17]
• 1951–1957 generalmajor og lege Sten Waldemar Florelius^[18][19]
• 1957–1981 Haakon Mathiesen^[16][20]
• 1981–1991 Odd Grann
• 1991–2001 Sven Mollekleiv
• 2001–2003 Jan Egeland
• 2003–2005 Jonas Gahr Støre
• 2005–2009 Trygve G. Nordby
• 2009–2011 Børge Brende
• 2011–2016 Åsne Havnelid^[21]
• 2016–2022 Bernt G. Apeland
• 2022– Anne Bergh

Æresmedlemmer

Norges Røde Kors har disse æresmedlemmene

1. Henri Dunant (1899)^[22][23]
2. Torolf Prytz (1930)^[22][23]
3. Jens Meinich d.e. (ærespresident, fra 1940)^[24][22][23]
4. Nikolai Nissen Paus (1947)^[22][23]
5. Fridtjof Heyerdahl (1949)^[22][23]
6. Borghild Anker (1954)^[22][23]
7. Erling Steen (1957)^[22][23]
8. Ulf Styren (1966)^[22]
9. Karin Wiksén (1966)^[22]
10. Heddy Astrup (1966)^[22]
11. Harriet Berg (1969)^[22]
12. Jens Meinich d.y. (1972)^[22]
13. Kari Bredal (1975)^[22]
14. Sten Florelius (1981)^[22]
15. Hans Høegh (1987)^[22]
16. Kronprinsesse, senere dronning Sonja (1990)^[22]
17. Grethe Johnsen (1993)^[22]
18. Bjørn Bruland (1996)^[22]
19. Astrid Nøklebye Heiberg (1999)^[22]
20. Roald Sæterdal (2002)^[22]
21. Thorvald Stoltenberg (2008)^[25]

Aktiviteter

• Norges Røde Kors Hjelpekorps er landets største beredskapsorganisasjon og har 12 000 frivillige medlemmer.
• Røde Kors Besøkstjeneste Norges Røde Kors' omsorgsorganisasjon, som driver ulike aktiviteter innen omsorg, for eksempel besøkstjeneste, visitor og så videre
• Røde Kors Ungdom Norges Røde Kors` ungdomsorganisasjon
• Flyktningeguideprosjektet
• Stopp Volden
• Døråpner, nettverksbygging

Litteratur

• Eldrid Mageli (2014). Med rett til å hjelpe – Historien om Norges Røde Kors. Oslo: Pax. ISBN 9788253037257. 

Referanser

1. www.rodekors150ar.no^{[Hentet fra Wikidata]}
2. www.rorg.no^{[Hentet fra Wikidata]}
3. https://www.innsamlingskontrollen.no/organisasjoner/norges-rode-kors/.
4. «Norges Røde Kors : Innsamlingskontrollen». www.innsamlingskontrollen.no. Besøkt 4. april 2020. 
5. «Historikk». Røde kors 150 år. Arkivert fra originalen 22. oktober 2017. Besøkt 17. oktober 2017. 
6. Røde Kors. Oslo. 1952. s. 19. 
7. «Foreningen for Frivillig Pleie av Syke og Saarede i Felt». Aschehougs konversationsleksikon. Kristiania: Aschehoug. 1921. «var tidligere navnet på den norske avdeling av den internationale forening det Røde Kors. F. blev stiftet i Kra. 1865, omorganisert fra 1. jan. 1892. F. blev paa ny omorganisert 1916 og fik da navnet Norges Røde Kors.» 
8. ^ Røde Kors : dets organisasjon, arbeid, oppgaver og mål : utarbeidet til bruk ved Norges røde kors sykepleieskoler. Oslo. 1952. «(s. 23: ) N.R.K.s daværende generalsekretær - Arnold Rørholt - oppholdt seg høsten 1939 i Latvia og Litauen som det Internasjonale Røde Kors' representant for å assistere de stedlige Røde Kors-foreninger i hjelpearbeidet for de polske flyktninger. (---) (s. 30:) Da Norges Røde Kors i 1916 ble en landsforening med president og generalsekretær i Oslo, førte det med seg en merkbar utvidelse av arbeidsfeltet og også av skolepolitikken.» 
9. «Thor Inge Sveinsvoll vant valgthriller og ble ny Røde Kors-president». Aftenposten. Besøkt 4. oktober 2020. 
10. Kors, -10:25 Skrevet av Røde (8. oktober 2023). «Siri Hatlen valgt til ny president i Røde Kors». Røde Kors (på norsk). Besøkt 8. desember 2023. 
11. ^ Sæter, Martin (1965). «SEKRETÆRER». Over alle grenser : Norges Røde Kors 100 år. Oslo: Aschehoug. s. 229. «fra 1915 generalsekretærer, ved Norges Røde Kors' kontor» 
12. ^ «Jens Christian Meinich, 1872-1947». Studentene fra 1891. Oslo: (Cammermeyers Bogh.). 1948. s. 84–86. «Etter 4 særdeles interessante og givende år der, hvorunder jeg avanserte til major, ble jeg generalsekretær i Norges Røde Kors. Kort tid derefter - i 1921 - fikk jeg anmodning fra Folkeforbundet om å gå inn som medlem av en undersøkelseskommisjon, som Forbundet hadde besluttet å sende til Albania, og få uker senere var jeg installert i den fineste "europeiske" boligen, som fantes i landets hovedstad Tirana, med både "slottsvakt" og tjenerskap. (---) Efter hjemkomsten fra Albania opptok jeg igjen min avbrutte virksomhet i Norges Røde Kors, et arbeide som i flere år opptok meg sterkt. (---) I 1930 ble jeg valgt til Norges Røde Kors' president, (---).» 
13. Wiesener, G. (1924). «Norges Røde Kors». Norges barneforsorg. Kristiania: Steenske forlag. s. 204–205. «Der er nu 9 distrikter med (mai 1923) tils. 76 kretser. Landsstyrets president er fhv. statsråd T. Prytz, generalsekretær er major J.C. Meinich.» 
14. «KALTENBORN, Carl Fredrik Gustav». Studentene fra 1892. Oslo: (Grøndahl). 1942. «Fra 1929 til sin død var Kaltenborn generalsekretær i Norges Røde Kors.» 
15. ^ «RØRHOLT, Arnold Anderssøn». Blindernboka. Oslo: Foreningen Gamle Blindern. 1948. s. 194. «1939-42 generalsekr. Norges Røde Kors, Oslo (arr. og satt på Grini 6 mndr. og forbudt videre befatn. med R.K.) 1943-45 sekretær forsikringsselsk. Storebrand, utenlandsavd., Oslo. Siden 1945 igjen generalsekretær i Norges Røde Kors.» 
16. ^ Sæter, Martin (1965). Over alle grenser : Norges Røde Kors 100 år. Oslo: Aschehoug. 
17. «Rørholt, Arnold Anderssøn». Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1965. 
18. «Florenius, Sten Waldemar (f. 1950)». Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo. 1956. «Fra 1951 er F. generalsekretær i Norges Røde Kors.» 
19. «Florelius, Sten Waldemar». Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1959. 
20. «Haakon Mathiesen». Store norske leksikon (på norsk). 23. januar 2023. Besøkt 5. juli 2023. 
21. «Havnelid fra Røde Kors til Norsk Tipping». Klassekampen. 27. juni 2016. Besøkt 3. august 2016. 
22. ^ Årsrapport 2003 Arkivert 5. juli 2014 hos Wayback Machine.
23. ^ Slapgard, Bjarne, Inter arma caritas : Røde Kors gjennom 100 år, 1963, s. 41–42
24. «Jens Christian Meinich, 1872-1947». Studentene fra 1891. Oslo: (Cammermeyers Bogh.). 1948. s. 84–86. «Etter 4 særdeles interessante og givende år der, hvorunder jeg avanserte til major, ble jeg generalsekretær i Norges Røde Kors. Kort tid derefter - i 1921 - fikk jeg anmodning fra Folkeforbundet om å gå inn som medlem av en undersøkelseskommisjon, som Forbundet hadde besluttet å sende til Albania, og få uker senere var jeg installert i den fineste "europeiske" boligen, som fantes i landets hovedstad Tirana, med både "slottsvakt" og tjenerskap. (---) Efter hjemkomsten fra Albania opptok jeg igjen min avbrutte virksomhet i Norges Røde Kors, et arbeide som i flere år opptok meg sterkt. (---) I 1930 ble jeg valgt til Norges Røde Kors' president, (---).» 
25. Thorvald nytt æresmedlem i Røde Kors Arkivert 8. januar 2015 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Offisielt nettsted
• (en) Norwegian Red Cross – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Norges Røde Kors på Facebook
• Norges Røde Kors på Instagram
• Norges Røde Kors på LinkedIn
• Norges Røde Kors på Vimeo
• Norges Røde Kors på X (tidligere Twitter)