Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti

Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti
LandNorge
Grunnlagtjanuar 1921[1]
Nedlagt1927
ForgjengerArbeiderpartiet
Fusjonert medArbeiderpartiet
AvisDen Nye Social-Demokraten
Ungdomsorg.Norges sosialistiske ungdomsforbund
KvinnefløyNorges sosialdemokratiske Kvinneforbund (1922-)[2]
IdeologiSosialdemokrati antikommunisme
Politisk posisjonSentrum-venstre
Stortinget
8 / 150
(1924)

Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (NSA) ble dannet i 1921. Under første verdenskrig ble Det norske Arbeiderparti (DNA) kraftig radikalisert og meldte seg i 1919 inn i Den Kommunistiske Internasjonale (Komintern). NSA ble etablert av utbrytere som mente at radikaliseringen var gått for langt. Blant de mest fremtredende medlemmene var Magnus Nilssen, Michael Puntervold og Olav Oksvik,[3] men også senere utenriksminister Halvard Lange skulle spille en viktig rolle i partiet.

NSA etablerte også en egen ungdomsorganisasjon, Norges sosialistiske ungdomsforbund.

Ved valget i 1921 mistet DNA 10% av stemmene, mens NSA fikk 9%. I årene som fulgte hardnet striden i Arbeiderpartiet til, blant annet da en fraksjon i partiet ville melde partiet ut av Komintern. Det hele endte med en ny splittelse der mindretallet som ønsket fortsatt kominternmedlemskap etablerte Norges Kommunistiske Parti i 1923. Denne splittelsen medførte i sin tur en moderering av motsetningene i og med at DNA gikk mot høyre. I 1927 slo NSA og DNA seg sammen.[3] Historikere har oppsummert at denne sammenslutningen i stor grad betydde at synspunktene til NSA i 1921 gjorde seg gjeldende i hele det samlede partiet.

Partiaviser

[rediger | rediger kilde]

Det nye partiet var i mindretall i hele partiorganisasjonen med unntak av Østfold. Der fikk det nye partiet med seg partiavisa Smaalenenes Social-Demokrat som var Arbeiderpartiets avis i Fredrikstad, men som på grunn av sin store utbredelse også fungerte som partiavis i Halden og Sarpsborg. Avisa var den største av partiavisene som ble med over til sosialdemokratene. I Oslo ble Arbeider-Politikken høyrefløyens organ utad fram til partisplittelsen, da avisa ble partiets hovedorgan. Avisa byttet navn til Den Nye Social-Demokraten i 1923 og gikk inn etter samlingskongressen i 1927.

Andre aviser som ble med fra Arbeiderpartiet til det nye sosialdemokratiske partiet var:

En rekke andre aviser ble etablert så som for eksempel Trøndelag Social-Demokrat og Stavanger Socialdemokrat. Etter partisamlingen i 1927 ble avisene enten tatt opp i Arbeiderpartiets aviser, ble egne Arbeiderpartiaviser eller avisene gikk inn.

Oversikt over partiaviser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ DOI 10.18261/issn.2387-5879-2021-01-02[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Fostervoll, Kaare (1969). Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti. Samlaget. s. 87. 
  3. ^ a b Terjesen, Einar A. (2021). «Norges socialdemokratiske arbeiderparti (NSA) 1921–1927». Arbeiderhistorie. 01 (på norsk). 25: 6–29. ISSN 2387-5879. doi:10.18261/issn.2387-5879-2021-01-02. Besøkt 21. mai 2021. «Norges socialdemokratiske arbeiderparti (NSA) ble stiftet i januar 1921 av utbrytere fra Det norske arbeiderparti og sluttet seg i januar 1927 igjen sammen med Arbeiderpartiet. Kjernen i partiet var Arbeiderpartiets gamle ledelse som ble kastet av den såkalte «nye retning» på landsmøtet i 1918.» 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Kaare Fostervoll: Norges Sosialdemokratiske Arbeidarparti 1921 - 1927, Det Norske Samlaget, 1969

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]