Norges forskningsråd
| Norges forskningsråd | |||
|---|---|---|---|
| RCN | |||
 | |||
| Type | Etat, forskningsråd, organisasjon | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 1. januar 1993 | ||
| Org.nummer | 970141669 | ||
| Leder | Mari Sundli Tveit (1. mars 2021) | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Underlagt | Kunnskapsdepartementet | ||
| Ansatte | 360 | ||
| Nettsted | forskningsradet.no (nb) forskningsradet.no (en) | ||
| Erstatter | Norges almenvitenskapelige forskningsråd | ||
Norges forskningsråd (kortform Forskningsrådet) er et statlig norsk forvaltningsorgan som finansierer forsknings- og innovasjonsprosjekter.[1][2] På vegne av regjeringen investerer Forskningsrådet (per 2022) 11,7 milliarder kroner årlig[3].
Forskningsrådet har ansvar for å fremme grunn- og anvendt forskning og innovasjon. Dette gjøres gjennom å forvalte forskningsmidler og ved å gi råd til myndighetene om forskningspolitikk, blant annet gjennom forslag til forskningsbudsjett i statsbudsjettet.
Forskningsrådet skal fremme internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid, og har blant annet en rekke ordninger for å mobilisere norske søkere til EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Andre oppgaver er å bidra til samarbeid mellom forskere, næringsliv, offentlig sektor, forvaltning og andre brukere av forskningsresultater.
Forskningsrådet ble opprettet i 1993 ved sammenslåing av fem ulike tidligere opprettede forskningsråd, og hadde i 2023 ca. 360 ansatte.
Organisasjon og ledelse
[rediger | rediger kilde]Forskningsrådet er underlagt Kunnskapsdepartementet. Sammen med Nærings- og fiskeridepartementet står det for om lag halvparten av midlene som Forskningsrådet forvalter. Forskningsrådet opptrer på oppdrag fra til sammen 15 departementer og forvalter et budsjett på ca. 11,7 milliarder kroner (2022).
Administrerende direktør fra 1. mars 2021 er Mari Sundli Tveit.
16 porteføljestyrer har ansvar for porteføljer av budsjettformål og andre aktiviteter innenfor spesifikke tematiske eller faglige områder.[4] [5]
Forskningsfinansiering
[rediger | rediger kilde]Forskningsrådet lyser ut midler til forsknings- og innovasjonsprosjekter. Forskningsorganisasjoner, bedrifter og offentlige virksomheter kan søke om midler gjennom Forskningsrådet, ofte i samarbeid med andre. Internasjonale fageksperter vurderer og rangerer søknadene på vegne av Forskningsrådet, og beslutninger om tildelinger tas av de 16 porteføljestyrene.
Forskningsrådet:
- lyser ut midler for å fremme forskning, forskningsbasert innovasjon og kommersialisering.
- har det strategiske og administrative ansvaret for den statlige basisfinansieringen som mottas av om lag 50 forskningsinstitutter.
- finansierer flere senterordninger. Blant annet: Senter for fremragende forskning (SFF), Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). I tillegg får flere forskningssentre midler fra Forskningsrådet.
- finansierer nasjonale investeringer i forskningsinfrastruktur. Det omfatter vitenskapelig utstyr, laboratorier, databaser og vitenskapelige samlinger. Forskningsinfrastrukturen skal være av nasjonal interesse og bare finnes på ett eller få steder i landet.
- Forskningsrådet bistår norske aktører å søke Horisont Europa gjennom nasjonale kontaktpersoner.[6]
Forskningsformidling
[rediger | rediger kilde]Forskningsrådet har et nasjonalt ansvar for forskningsformidling og skal bidra til at resultater fra forskning tas i bruk. Blant annet har Forskningsrådet ansvar for Forskningsdagene, som er en nasjonal, årlig festival.
Nysgjerrigper skal bidra til å gi barn og unge innsikt, forståelse og interesse for forskning, og Konkurransen Unge Forskere skal øke interessen for forskning og vitenskap blant ungdom.
Historie
[rediger | rediger kilde]De norske forskningsrådene ble oppnevnt i denne rekkefølgen
- Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) 1946.
- Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) 1949
- Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF) 1949
- Norges fiskeriforskningsråd (NFFR) 1972
- Norges råd for anvendt samfunnsforskning (NORAS) 1987
I 1993 ble disse fem rådene slått sammen til ett nasjonalt overordnet forskningsråd, Norges forskningsråd.
Forskningsrådets priser
[rediger | rediger kilde]- Norges forskningsråds formidlingspris
- Forskningsrådets innovasjonspris
- Forskningsrådets pris for unge fremragende forskere[7]
Fram til 2016 delte Forskningsrådet ut Norges forskningsråds pris for fremragende forskning.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret: NORGES FORSKNINGSRÅD». w2.brreg.no. Brønnøysundregistrene. Besøkt 23. februar 2022.
- ^ «Norges forskningsråd - Forvaltningsdatabasen - NSD». www.nsd.no. Besøkt 23. februar 2022.
- ^ «Årsrapport». www.forskningsradet.no (på norsk nynorsk). Besøkt 8. september 2022.
- ^ Publisert 01.01.2022Oppdatert 02.06.2022. «Porteføljestyra våre». www.forskningsradet.no (på norsk nynorsk). Besøkt 8. september 2022.
- ^ «Porteføljer». www.forskningsradet.no (på norsk). Besøkt 8. september 2022.
- ^ «NCP - Nasjonale kontaktpersoner i Horisont Europa». www.forskningsradet.no (på norsk). Besøkt 8. september 2022.
- ^ «Vedtekter for prisen, som ble opprettet i 2016». Arkivert fra originalen 5. april 2016. Besøkt 31. mars 2016.
