Norsk Regnesentral

Norsk Regnesentral
Org.form	Stiftelse
Org.nummer	952125001
Stiftet	1. juli 1985
Land	Norge
Hovedkontor	Oslo
Adm. dir.	André Teigland
Formål	Databehandling
Adm. dir.	Lars Holden
Nettsted	www.nr.no
	; Norsk Regnesentral; 59°56′37″N 10°43′03″Ø

Norsk Regnesentral (NR) er et norsk forskningsinstitutt som utfører oppdragsforskning for næringsliv og offentlig sektor i Norge og internasjonalt. Forskningsområdene er IKT og statistisk modellering. Norsk Regnesentral er et av de største forskningsmiljøene innen statistikk i Europa.^[3] Instituttet er organisert som en ideell og allmennyttig stiftelse.

Avdelinger^[4]

NR har fire fagavdelinger:

Avdeling for statistisk analyse og maskinlæring (SAMBA) tilbyr oppdragsforskning innen alle områder av matematisk statistikk.
Avdeling for statistisk analyse av naturressursdata (SAND) tilbyr oppdragsforskning innen med bruk av statistikk rettet mot petroleumsindustrien. Avdelingen bidrar til å kvantifisere risiko og usikkerhet rettet mot mange forskjellige anvendelser innen petroleumsindustrien.
Avdeling for bildeanalyse og jordobservasjon (BAMJO) utvikler metoder for å analysere bildedata fra ulike typer kameraer og sensorer, som dyp læring for deteksjon, karakterisering og gjenkjenning av objekter fra bildedata innen områder som medisin, jordobservasjon, marin, industri og energi.
Avdeling for anvendt forskning innen IKT (DART) tilbyr oppdragsforskning innen multimedia, informasjonssikkerhet, universell utforming og e-inkludering.

NR er vertskap for senterne for forskningdrevet innovasjon, Statistics for Innovation (2007–2014) og Big Insight (2015–2024), med finansiering fra Norges forskningsråd.

Administrerende direktører

Per Gotaas 1952–1959
Erling Hauger-Nielsen 1960–1960
Bjørn Ørjansen 1961–1963
Leif K. Olaussen 1963–1966
Herdis Thoren Amundsen 1967–1967
Lars Sødahl 1968–1969
Drude Berntsen 1969–1989
Petter Gottschalk 1990–1994
Marie Haavardtun 1995–1996
Ole Henrik Ellestad 1996–2001
Lars Holden 2001–2022
André Teigland 2022–

Historie

Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråds utvalg for matematikkmaskiner opprettet «Norsk regnesentral for ren og anvendt forskning» 1. januar 1952 og ledet virksomheten fram til utvalget ble nedlagt 1. juli 1958. Utvalget besto stort sett av professorer som utførte numeriske beregninger og som hadde behov for matematikkmaskiner. Mandatet til utvalget var å fremme bruken av elektroniske regnemaskiner i Norge.

Norsk Regnesentral ble etablert gjennom samarbeid om hullkortmaskiner, en differensialanalysator og ved bygging av og senere utnyttelse av en elektronisk siffermaskin (NUSSE). 1. juli 1958 ble Norsk Regnesentral en selvstendig institusjon under NTNF (Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd).

Da Norsk Regnesentral ble etablert som NTNF-institutt ble det innledet et nært samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB), basert på drift og utnyttelse av byråets nyanskaffede EDB-maskin DEUCE og en hullkortavdeling. Forskningsvirksomheten ble betydelig redusert i 1958/1960 og sentrale medarbeidere sluttet. Opprettelsen av en avdeling for operasjonsanalyse våren 1960 i lokaler utenfor SSB, dannet kjernen til en gjenoppbygging av Norsk Regnesentral (NR) til et forskningsinstitutt på de felter som oppstod omkring de elektroniske datamaskinene. Instituttet hadde i 1962 opparbeidet et renommé som resulterte i at Univac tilbød instituttet en UNIVAC 1107 for å komme inn på det europeiske forskningsmarkedet.

I 1985 ble NR en uavhengig forskningsstiftelse og flyttet i 1988 til sine nåværende lokaler i Kristen Nygaards hus, Gaustadalléen 23a, Oslo.

Innen IKT-området har NR arbeidet med datakommunikasjon siden 1963, internett siden 1973, IKT-sikkerhet siden 1988, multimedia siden 1994 og e-Inkludering siden 2005.

Innen statistikkområdet har NR arbeidet med statistikk siden 1952, fjernmåling (jordobservasjon) siden 1982, geostatistikk og petroelum siden 1983, marine ressurser siden 1988 og elektrisitetspriser og finans siden 1994. NR er vertsinstitusjon for et senter for forskningsdrevet innovasjon, Statistics for innovation, i perioden 2007-2014 med anvendelser innen petroleum, finans, marin og helse.

Programmeringsspråket Simula ble utviklet og skrevet av professor emeritus Ole-Johan Dahl og professor emeritus Kristen Nygaard og deres forskningsgruppe ved Norsk Regnesentral mellom 1962 og 1967.

NRs historie er beskrevet i Norsk Regnesentral 1952–2002, utgitt i 2002.^[5]

Utmerkelser

Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard får sammen Turing-prisen^[6] i 2001 og John von Neumann-medaljen i 2002 for innføring av konsepter som ligger til grunn for objekt-orientert programmering gjennom design og implementasjon av Simula 67.
Dag Belsnes, Birger Møller-Pedersen og Øystein Haugen får Telenors forskningspris i 1997 for arbeidet med spesifikasjonsspråket SDL92.
Henning Omre får Statoils forskningspris i 1996 for sitt arbeid innen geostatistikk.
Kjersti Aas blir en av 50 fremste tech-kvinner i 2020, en kåring i regi av Abelia og ODA-nettverket.
Solveig Engebretsen blir en av 50 fremste tech-kvinner i 2022, en kåring i regi av Abelia og ODA-nettverket.