Notarius publicus er latin og betyr offentlig protokollfører.
I Norge er notarius publicus en offentlig tjenestemann som utfører notarialforretninger. Utføring av notarialforretninger hører inn under tingretten. Til og med 2017 var borgerlig vigsel en notarialforretning.[1]
I Sverige utnevnes notarius publicus av länsstyrelsen og har til oppgave å hjelpe allmennheten med blant annet å:[2]
- bestyrke navneunderskrifter, avskrifter, oversettelser og andre oppgaver om innholdet i handlinger,
- bevitne at oppbevaringsrom tilsluttes eller åpnes eller at forseglinger settes på eller brytes,
- kontrollere lotteritrekninger og lodde ut eller makulere obligasjoner, aksjer eller andre verdipapirer,
- etter annen kontroll eller undersøkelse levere redegjørelse for sine iakttagelser,
- oppta forklaringer om forhold av rettslig eller økonomisk betydning og overlevere slike forklaringar til tredjemann,
- bekrefte at en myndighet eller en person er behørig å utføre visse tjenestehandlinger eller at noen har en viss tjenestestilling eller kompetanse eller er behørig til å tre i stedet for noen annen, samt
- utferdige apostille.
Notarius publicus er ofte advokat eller for eksempel jurist ansatt av kommunen. Bestemmelser om notarius publicus finnes blant annet i loven (1981:1363) om notarius publicus.