Nybyggerne i 1820 var flere grupper av hvite, britiske kolonister som ble plassert av britiske myndigheter og Kappkoloniens myndigheter i dagens Eastern Cape i Sør-Afrika i 1820.
Nybyggerne ble oppmuntret til å slå seg ned i et forsøk på å stenge, konsolidere og forsvare det østlige grenseområdet mot nabofolket xhosaene. Den skulle også heve andelen av engelskspråklige i befolkningen. Den var en av de største etappene i britisk bosetning i Afrika og dannet det anglo–afrikanske kulturelle området Albany, dermed var den en milepæl i dannelsen av det anglo–afrikanske folket.
Rundt 5 000 nybyggere ankom Kapp i rundt 60 forskjellige grupper mellom april og juni 1820. Nybyggerne fikk gårder nær landsbyen Bathurst og fikk utstyr, men mangel på landbrukserfaring førte til at mange av dem oppgav landbruket og trakk seg tilbake til Bathurst og andre bosetninger som Grahamstown, East London og Port Elizabeth hvor mange av dem ble handelsmenn.
De blir minnet i Grahamstown gjennom et nasjonalt monument som åpnet i 1974, 1820 Settlers National Monument, hvor det arrangeres skuespill, konserter og kulturelle hendelser.