Nypsykedelisk musikk (stundom også kalt acid punk, «syrepønk»)[1] er en musikalsk stilistisk videreføring på 1970-tallet av psykedelisk musikk som hadde sin opprinnelse på 1960-tallet. Nypsykedelisk musikk vokste ut av den britiske post-punkmusikken.[2] De som praktiserte denne sjangeren trakk inspirasjon fra uvanlige lyder fra 1960-tallets psykedelisk musikk, enten ved oppdatering eller å etterligne tilnærmingen fra denne tidsalderen. Etter post-punken blomstret nypsykedelisk musikk i en mer utstrakt og internasjonal bevegelse hvor musikerne omfavnet ånden til psykedelisk rock ved å frambringe nye lyder og teknikker.[3] Nypsykedelisk kan også ha oppfattet bevegelse mot psykedelisk pop, skranglete gitarpreget rock, mektig forvrengt jamming, eller innspillingsteknikker.[2] En bølge av britisk alternativ rock tidlig på 1990-tallet bidro til undersjangre som dreampop og shoegazing.[4]
Nypsykedelisk musikk lånte fra rekke elementer fra 1960-tallets psykedelisk musikk. En del nypsykedeliske musikere etterlignet psykedelisk pop fra grupper som The Beatles og tidlig Pink Floyd, andre tilpasset seg gitarrocken fra The Byrds, eller forvrengt friform jamsession og soniske eksperimenter fra 1960-tallet.[5] En del nypsykedeliske band fokuserte særlig på bruk av narkotiske stoffer,[5] og som acid house fra tidsepoke, og trancelignende eksperimenter.[6] Andre band benyttet nypsykedeliske musikk for å akkompagnere surrealistiske eller politiske sangtekster.[5]
En del band som kan defineres av denne sjangeren er blant andre Animal Collective, Arctic Monkeys, The Dream Syndicate, Echo & the Bunnymen og The Flaming Lips.