Oḍḍiyāna (sanskrit; tibetansk: ཨུ་རྒྱན་, Wylie: u rgyan; oriya: ଓଡ଼ିଆଣ) var et lite land tidlig i mddelalderens India, som blir tilskrevet en viktig rolle i utviklingen av retningen Vayrayana innenfor buddhismen.[1] Dets lokalitet er omstridt og gjenstand for diskusjon.[2]
Den er noen ganger identifisert med Udyāna, en region i det nordlige India, som er delvis avgrenset av elven Indus. To skoler som utgikk fra Sthavira nikāya, Dharmaguptaka og Kāśyapīya ble grunnlagt i dette området. Begge skolene hadde læresetninger som kan betegnes som proto-mahayana.