Ole J. Kvale | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 6. feb. 1869[1]![]() Winneshiek County | ||
Død | 11. sep. 1929[1]![]() Otter Tail County | ||
Beskjeftigelse | Politiker, prest ![]() | ||
Utdannet ved | University of Chicago Luther College Luther Seminary | ||
Barn | Paul John Kvale | ||
Parti | Minnesotas bonde- og arbeiderparti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Benson | ||
Kongressrepresentant | |||
4. mars 1923–11. september 1929 | |||
Valgkrets | Minnesotas 7. distrikt | ||
Forgjenger | Andrew Volstead | ||
Etterfølger | Paul J. Kvale | ||
Ole Juulson Kvale (1869–1929) var en norsk-amerikansk prest og politiker med slekt fra Valdres. Han var prest blant norske lutheranere i Midtvesten. I 1914 ble han sekretær for kirkesamfunnet Den norske synode. Kvale var medlem av Representantenes hus i Kongressen fra 1923 til sin død, valgt for Minnesotas bonde- og arbeiderparti.
Han ble født på en gård i Winneshiek County i Iowa som sønn av Juul Thorstensen Kvåle og Gro Pedersdatter Egge. Slektsnavnet kommer fra gården Kvåle i Vestre Slidre i Valdres.[2] På amerikansk uttalte de navnet som qually.[3] Han talte og skrev flytende norsk, men fikk aldri oppfylt sitt ønske om å besøke Norge. Han giftet seg i 1895 med Ida Simley, som også var norsk-amerikaner med aner fra Simle i Nord-Aurdal i Valdres. De fikk seks sønner og en datter.[2]
Han studerte teologi ved Luther College i Decorah og Luther Theological Seminary i Minneapolis, som begge var norsk-amerikanske læresteder. Han studerte også ved University of Minnesota. Han ble ordinert som prest i Den norske synode i 1894, og fikk samme år et prestekall i Orfordville i Rock County i Wisconsin.[2][4][5] I 1917 ble han prest i Vor Frelsers menighet i Benson i Swift County i Minnesota. Denne stasjonsbyen på prærien var dominert av norsk-amerikanere.[6] Menigheten, som var én av flere norske lutherske forsamlinger i området, hadde over 400 medlemmer i 1914.[7] Kvale ble også sekretær for hele Den norske synode, som omfattet lutherske kirker i Minnesota, Wisconsin, Iowa og Illinois.[2][5]
Etter at han kom til Benson som prest, kom han i kontakt med Nonpartisan League, en radikal organisasjon som gjorde seg gjeldende i Det republikanske partis nominasjoner i Midtvesten. Kvale tok med seg sine talergaver fra prekestolen inn i politikken.[5]
Foran kongressvalgene i 1920 vant Kvale med støtte fra Nonpartisan League over avholdsagitatoren Andrew Volstead i den republikanske nominasjonen for Minnesotas 7. valgdistrikt.[5] Det har blitt beskrevet som «et knusktørt norsk kongressdistrikt».[8] Valgresultatet ble imidlertid klaget inn av Volsteads tilhengere, som anklaget Kvale for å ha brutt en lovbestemmelse fra 1913, som forbød kandidater «å med viten fremsette usanne påstander» mot hverandre. Kvale hadde delt ut brosjyrer som inneholdt følgende frase: «Hvis, som jeg forstår det, herr Volstead er en uttalt ateist og motsetter seg Bibelen, får det være hans sak.»[5] Valgresultatet ble underkjent av Minnesotas høyesterett, så både Volstead og Kvale måtte stille som uavhengige kandidater i valget, og Volstead ble gjenvalgt med knapp margin.[5][9]
Ved kongressvalgene i 1922 stilte Kvale som kandidat i Minnesotas 7. valgdistrikt for Minnesotas bonde- og arbeiderparti, som favnet de tidligere progressive republikanerne, deriblant Nonpartisan League, og mange demokrater. Det vakte stor oppsikt at Kvale klarte å vinne over republikaneren Volstead, opphavsmannen til den amerikanske forbudsloven (Volstead Act), med stor margin.[10][11][12] Kvale var selv avholdsmann, men mente at forbudet burde lempes på visse områder. «Samtlige antiforbudsmenn har visstnok også gitt ham sin stemme for å få forbudslovens far av veien», skrev Aftenposten.[12] I sin første tale til Kongressen tok Kvale til orde for å oppheve forbudsloven i sin daværende form og innføre en progressiv avgift på alkoholholdige drikkevarer.[13]
«I Kongressen blir [Kvales] klare, rungende røst ofte hørt, og med tiltagende respekt», skrev den norsk-amerikanske teologen og skribenten Olaf Morgan Norlie i 1925.[14] Minnesotas bonde- og arbeiderparti klarte ikke å gjenta suksessen fra valgene i 1922, men Kvale ble gjenvalgt i 1926 med 59 % av stemmene i sin krets.[15] Ole J. Kvale og senator Henrik Shipstead ble partiets frontfigurer i årene som fulgte.[16]
I 1929 omkom Ole J. Kvale mens han var alene på sitt landsted, da huset brant ned til grunnen mens han sov.[2][16] Det gikk rykter om at brannen kunne ha vært påsatt, men saken ble henlagt av politiet som en ulykkeshendelse.[16] I det påfølgende suppleringsvalget til Kongressen ble Ole J. Kvales sønn Paul J. Kvale, som hadde vært farens privatsekretær, valgt til å etterfølge ham. Volstead øynet muligheten for å komme tilbake i Kongressen, men Paul J. Kvale vant valget med hele 73 % av stemmene.[16]