Ole Monsen Mjelde var aktiv i lokalt styre og stell i hele sitt voksne liv. I nasjonal sammenheng var han fast representant for Venstre i 36 år, til han som syttien-åring trakk seg tilbake fra politikken i 1936.
Ole Monsen Mjelde ble født som odelsgutt på slektsgården i Øvre Mjelde, Haus, på Osterøy i Hordaland, den 12. september 1865. Foreldrene hans var gårdbruker Mons Olsen Mjelde (1842–1904) og Brita Olavsdotter Småland (1845-1920). Slektsgården er en av tre gårder i Mjeldalen der både gården og folket som bor der har navn etter kvinner som har eid gårdene. Dette bruket blir kalt ”Barbutunet”, etter Barbru Knutsdotter Veset (1794–1867) som var gift med Mons Olsen/Olavsson (Øvre) Mjelde (1790–1844). Folket på gården blir kalt Barbuane, og gården har gått i arv fra far til sønn med vekslende navn Mons og Ole siden 1600-tallet.
I 1888 giftet han seg med Anna Monsdotter Nedre Mjelde (1865–1940). Sammen fikk de fjorten barn. I 1890 overtok Ole og Anna eierskapet og driften av gården. I forbindelse med utskiftningen bygget de nytt hus og driftsbygning.
Ole Monsen Mjelde døde 76 år gammel, den 7. mars 1942 og er gravlagt på den gamle kirkegården i Nedre Mjelde i Haus.
Fra 1880/81 var Mjelde elev ved Nordhordland amtsskole og tok deretter militær utdanning. I 1886 fullførte han Underoffisersskolen i Bergen, der han gikk ut som nr. 1 i sitt kull. Han ble ansatt som sersjant ved Nordre Bergenhus regiment. I 1890 overtok han slektsgården i Øvre Mjelde. I omkring 20 år var han direktør for Haus Sparebank. Han var også direktør for Indre Nordhordlands Dampskipsselskap. Ole Monsen Mjelde tok avskjed med militæret som fanejunker i 1918.
1913–1915: Medlem i Fullmaktskomiteen. Medlem i Om reguleringsloven. Medlem i Revisjonskomiteen.
1916–1918: Medlem i Den forberedende fullmaktskomite. Medlem i Fullmaktskomiteen. Medlem i Om konsesjonslovene og vassdragsreguleringsloven m.m. Medlem i Om Stortingets forretningsorden.