Ole Mørk Sandvik | |||
---|---|---|---|
Født | 9. mai 1875[1][2] Ringsaker (Norge) | ||
Død | 5. aug. 1976[1][3][2] (101 år) Oslo (Norge) | ||
Beskjeftigelse | Musikkforsker | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Paul Knutsen Barstad Sandvik | ||
Søsken | Dagny Sandvik Ingeborg Sandvik Kristensen Knut Ragnvald Sandvik | ||
Barn | Jo Munthe-Kaas Sandvik Ola Mørk Sandvik | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1966) | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo |
Ole Mørk Sandvik (født 9. mai 1875 på Helgøya i Ringsaker, død 5. august 1976 i Oslo) var en prisbelønt norsk musikkgransker og samler av folkeminner, den første som tok doktorgrad på norsk folkemusikk.[4][5]
Han vokste opp på Hamar og tok examen artium i 1893 og lærereksamen i 1895. Han ble cand.theol. i 1902 og dr.philos. i 1921 på avhandlingen Norsk folkemusik, særlig Østlandsmusikken. Han reiste overalt, også Irland og Skottland, og samlet inn noter, skrev ned noter og tok opp på fonograf. Han underviste i liturgi og kirkesang ved Det teologiske fakultet (UiO) 1916–45.
Som sekretær for koralbok-komiteen 1923–26 fikk han innført 40 folketoner. Sandvik etablerte Norsk musikksamling i 1927, i dag en del av Nasjonalbiblioteket. I 1948 stiftet han Norsk folkemusikklag, nasjonal avdeling av ICTM, og ble lagets første formann.[6] For NRK var han med på Folkemusikktimen 1951–52.
Han var sønn av skolemannen Paul Knutsen Barstad Sandvik og Nikoline Mork (1847–1927) fra Volda. Ole giftet seg med pianisten Anna Margrethe (Nanna) Rønneberg Munthe-Kaas (1880–1965). De ble foreldre til blant andre bergverksdirektør Per Munthe-Kaas Sandvik (1907–1992) og steinerskolepioneren Jo Munthe-Kaas Sandvik.
Han var bror av operasangerne Ingeborg Sandvik Kristensen og Dagny Sandvik, og svoger av Elisabeth Munthe-Kaas.