Oliver Møystad

Oliver Møystad
Født15. juni 1892Rediger på Wikidata
Død28. juni 1956Rediger på Wikidata (64 år)
BeskjeftigelseIngeniør, bonde, redaktør, politiker Rediger på Wikidata
Embete
SøskenDiderich Cappelen Møystad
PartiNasjonal Samling
NasjonalitetNorge
Oliver Møystad på Commons

Oliver Cappelen Møystad (født 15. juni på 1892 Hernes i Elverum,[1] død 28. juni 1956)[2] var en norsk ingeniør, skogeier, politiker i Nasjonal Samling (NS) og hird-leder, dømt for landssvik etter andre verdenskrig.

Bakgrunn og virke

[rediger | rediger kilde]

Han studerte til ingeniør ved Høgskolen i Dresden 1920 og gikk et år på krigsskolen. Med broren Diderich Møystad som var forstmann, drev han et av Trysils og omegns fire store skogeierselskap, Diderich og Oliver Møystad.[3] Oliver overtok etterhvert faren Hans Møystads (1861–1927) gods.[4]

Møystad var med Nasjonal Samling (NS) fra starten i 1933, en del av «Hedmarksgeriljaen» som besto for en stor del av folk fra skogbruket.[3] Møystad var fylkesfører NS for Hedmark fra 1936[5] til 1938, da han ble etterfulgt av Ørnulf Lundesgaard. Han var hirdsjef i Hedmark fra starten i 1935.[6] Han var ansvarlig redaktør av NS-organet Hedmark Fylkesavis frem til 1936, i samarbeid med journalisten Odd Melsom. I Møystads lederartikkel fra 11. juli 1935 heter det blant annet: «Nordmenn! Følg oss i kampen og la oss i første omgang kaste av oss det marxistisk-liberalistiske jødetull om klasser. Det er bare to klasser i dette land: nordmenn og jøder.» Til Stortingsvalget 1936 stilte NS med Møystad på førsteplass og Melsom på andreplass.

Oliver Møystad, i mørk hirduniform, og Vidkun Quisling, fører i Nasjonal samling (NS) før og under under krigen og «ministerpresident» 1942–1945, inspiserer Rikshirden i Grefsrudleiren, en SS-leir i Holmestrand, i 1943.
Foto: Riksarkivet

Møystad deltok i felttoget i Norge i 1940 som kaptein og sjef for 3. kompani i Østoppland infanteriregiment nr. 5 (Kp. 3/IR 5). Under trefningen på Midtskogen mellom norske og tyske styrker i 1940 var Møystad en av to oppsatte troppsjefer i fremste linje, som midlertidig slo tilbake de tyske troppene. Dagen etter da 3. kompani skulle mobilisere med Møystad som sjef, ble han sendt hjem for å hvile på grunn av nervesjokk.[7] Andre kilder hevder at Møystad i denne sammenheng ble kjent som landsforræder.[8] Han var landshirdsjef i Norge fra 1942 til 1944, og konstituert leder av Statspolitiet. Ifølge Øystein Sørensen ble Møystad hirdsjef 1. oktober 1942 og sjef for Sipo fra oktober 1941. Sørensen skriver at Møystad var sterkt nasjonalistisk orientert og ikke tilhenger av pangermanske ideer. Møystad poengterte overfor Quisling at hirden skulle være en motvekt mot Germanske SS Norge. Han hadde vært medlem av frimurerlosjen og hans motstandere angrep ham ved å kritisere frimurerne i NS-rekker.[9]

Senere var han aktiv NS-byråkrat og sjef for Statspolitiet før han ble erstattet med Karl Marthinsen. I juli 1943 klaget Møystad til Quisling på Marthinsens arbeidsform. Møystad ble da avsatt og erstattet av Marthinsen. I juli 1944 ble Marthinsen også sjef for hirden.[10] Under Møystad kom ordren fra SIPO den 10. januar 1942 om at jødenes legitimasjonskort skulle stemples med J.

Møystad ble i landssvikoppgjøret dømt til 10 års tvangsarbeid og 150 000 kroner i bot. Han ble løslatt i 1950.[11]

Han var sønn av godseier Hans Møystad (1861–1927) og Marthine Emerentze Cappelen (1859–1938),[12] og gjennom sin mor av slekten Cappelen,[13][trenger bedre kilde] bror til motstandsmannen Diderich Cappelen Møystad (1890–1956).[14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «004 Oliver Møystad - 0086 Møystad - 013 - Teljingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 0427 Elverum herred - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 2. desember 2020. 
  2. ^ «Oliver Møystad - Døde 1951 - 2014 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 2. desember 2020. 
  3. ^ a b Paul Tage Halberg (1993). «Den stolte sliter. Skog- og landarbeiderne 1900 til 1990, en kamp for likeverd». Fellesforbundet. 
  4. ^ «Atter en høvding er gått bort» (PDF). Folk og Land. 14.7.1956. 
  5. ^ Melsom, Odd (1977). Nasjonal samling og fagorganisasjonen. Oslo: Institutt for norsk okkupasjonshistorie (INO). ISBN 8290181019. 
  6. ^ Jon Vegard Lunde (1998). Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen, bind 1: Motstand og ikke-motstand, 1940-1942. Lillehammer. 
  7. ^ Krigen i Norge 1940. [3] : Operasjonene i Glåmadalføret, Trysil og Rendalen. Oslo: Gyldendal. 1953. s. 29. 
  8. ^ Fritt Folk 1944 nr.12
  9. ^ Sørensen, Øystein (1989). Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202119928. 
  10. ^ Rødder, Sverre (1990). Min ære er troskap: om politiminister Jonas Lie. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203162827. 
  11. ^ Hans Fredrik Dahl, red. (1995). Norsk Krigsleksikon. Cappelen. 
  12. ^ «004 Oliver Møystad - 0086 Møystad - 013 - Teljingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 0427 Elverum herred - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 2. desember 2020. 
  13. ^ «Oliver Cappelen Møystad». Geni.com. 
  14. ^ Ulateig, Egil (1987). Dagbok frå ein rotnorsk nazist. Oslo: Samlaget. ISBN 8252130461. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]