Operasjon Elster

Operasjon Elster (engelsk: «Operation Magpie») var et tysk militæroppdrag under andre verdenskrig som hadde som mål å innhente etterretninger om militær teknologi og fasiliteter. Oppdraget ble påbegynt i 1944, da nazi-agenter seilte fra Kiel med ubåten U-1230, og gikk i land i Maine 29. november 1944. Innen en måned ble operasjonen oppdaget, noe som resulterte i spionasjeanklager mot agentene. Det var en utbredt oppfatning at dette oppdraget var ment å sabotere Manhattanprosjektet, uten at dette ble bevist.

Planlegging

Idéen om å sette i land spioner i USA stammet fra Nazi-Tysklands utenriksminister Joachim von Ribbentrop, mens selve operasjonen ble utarbeidet av Schutzstaffel (SS). Opprinnelig var den ment å samle informasjon for å måle effektiviteten av nazi-propaganda i USA, men målet ble senere utvidet til å inkludere innsamling av teknisk informasjon, vanligvis fra offentlige kilder.^[1] Av spesiell interesse var skipsverft, flyfabrikker, og raketttestingsanlegg.

En amerikansk avhopper, William Colepaugh, ble valgt til oppdraget sammen med Erich Gimpel, en tysk radiooperatør som hadde vært involvert i spionasjevirksomhet siden starten av krigen. Colepaugh ble ikke ansett som særlig pålitelig, men ble sett på som nødvendig for at oppdraget skulle lykkes, og Gimpel snakket noe engelsk.

Det ble hevdet at Gimpel hadde en hemmelig oppgave (ikke kjent for Colepaugh), nemlig å sabotere tungtvannsfabrikker og arbeid knyttet til Manhattanprosjektet. Dette synes ikke å ha blitt dokumentert, men ble foreslått av Richard Gay, en tidligere amerikansk etterretningsagent. Teorien var at Gimpel skulle sabotere forskningslaboratoriet for tungtvann ved MIT. Det eksisterte imidlertid ikke noe slikt anlegg (bortsett fra et relativt lite forskningsanlegg), og offisielle arkiver om aktivitetene til Colepaugh og Gimpel inneholder ikke noe som underbygger påstanden.

Oppgave

Etter å ha fått opplæring i Haag gikk Gimpel og Colepaugh ombord i U-1230 for å seile til USA. Landingsplassen, som lå på vestkysten, i nærheten av Hancock Point i Hancock, Maine, ble valgt på grunn av sin avsidesliggende beliggenhet, og fordi det var et av de få stedene på Mainekysten der ubåten ville være i stand til å gå relativt nær land.

På kvelden den 29. november 1944, etter å ha tilbragt åtte dager liggende på havbunnen utenfor kysten av Maine for å unngå amerikanske patruljebåter, gikk U-1230 inn i Frenchman Bay, og Gimpel og Colepaugh ble satt i land i en oppblåsbar gummiredningsflåte, rodd av fire gaster. Landingen ble forsinket på grunn av rapporter om at en annen ubåt, som var engasjert i en lignende oppgave, hadde blitt senket i nærheten, og at spionene hadde blitt tatt til fange. Etter å ha drøftet en rekke alternative landingsområder langs kysten av New England, så langt sør som Newport, Rhode Island, ble det besluttet å bruke den opprinnelig valgte landingsplassen.

Gimpel og Colepaugh klatret fra den steinete stranden opp til en lokal vei og gikk 8 km til USA Route 1. De var heldige og fikk kapret en drosje som kjørte dem til Bangor. Mennene ble observert to ganger mens de gikk til fots, og begge ganger ble ingenting mistenkelig oppdaget, til tross for deres klær, kofferter og manglende hatter i det snødekkede landskapet. Men FBI ble umiddelbart varslet, og sporene ble sporet tilbake til landingsplassen.

Arrest

Fra Bangor dro begge til New York ved å bruke aliaser,  Edward Green (Gimpel) og William Caldwell (Colepaugh). De var ferd med å kjøpe deler til en radio som Gimpel skulle bygge og innsamle etterretning. Colepaugh tok raskt opp sin gamle vane, å sjekke opp kvinner og drikke, og den 21. desember forsvant Gimpel, tok med seg reisekassen, 48 000 dollar (653 000 dollar i dag) som de hadde brakt med seg. Han fortsatte sin festing.^[2] Colepaugh overga seg til FBI fem dager senere, håpet på immunitet. Gimpel ble senere arrestert den 30. desember . Under arrestasjonen hevdet Colepaugh å være en fetter av USAs president Franklin Roosevelt og First Lady Eleanor Roosevelt og produserte genealogiske bevis. Roosevelt avviste likeve dette.

I februar 1945 ble begge anklaget for spionasje av en militær domstol og dømt til døden. Dette ble senere omgjort til livsvarig fengsel av president Harry S. Truman. Gimpel ble løslatt i 1955; Colepaugh ble løslatt i 1960.

V-bombe

Under avhør sa Colepaugh at U-1230 var skygget av en ubåt utstyrt med V-våpen som skulle avfyres mot New York og Washington D.C.. Dette våpen var tidligere blitt avfyrt mot London.

I løpet av denne perioden hadde merikansk etterretning registrert en økning i tysk radioaktivitet i Nord-Atlanteren. Selv om amerikanerne tok trusselen på alvor, slo den aldri til.^[3]

Minne

Landingsplassen ble senere oppført i National Register of Historic Places i 2003.

Referanser

1. NRHP nomination for Nazi Spy Landing Site. National Park Service
2. Willing, Richard (27. februar 2002). «The Nazi spy next door». USA Today. Besøkt 31. august 2016. 
3. "The air-raid warden was a spy: and other tales from home-front America in World War II", William B. Breuer.

Autoritetsdata