Operatørlås

En operatørlås «låser» en mobiltelefon til en bestemt mobiltelefonileverandør (f.eks. Telenor eller NetCom). Dette gjøres som en del av kjøps- og abonnementsavtalen mellom brukeren og operatøren.

Brukeren får kjøpt mobiltelefonen til en sterkt subsidiert pris, fra kr 1,- og oppover. Dette kompenseres ved at kunden binder seg til et abonnement, og betaler i avtaletiden som oftest et månedlig bindingstillegg. Operatørlåste telefoner kan låses opp ved hjelp av en kode man får hos operatøren, ett år etter kjøpsdatoen er denne koden gratis. Har man kjøpt telefonen med en bindingsavtale kan man som regel få koden umiddelbart, uten noen ekstra kostnad. Ønsker man koden før det har gått 12 måneder, men ikke har kjøpt telefonen med en bindingsavtale, så må man betale for den.

Ved å taste inn riktig nøkkelkode kan man fjerne låsen og bruke SIM-kort fra en annen leverandør. Etter tolv måneder kan man kontakte kundeservice for å få oppgitt den aktuelle koden gratis, og dermed «låse opp» telefonen.

Regler om bindingstid

[rediger | rediger kilde]

I Norge kan en maksimalt binde seg til en operatør i tolv måneder om gangen, etter det har gått tolv måneder kan en fritt bytte operatør. En bedrift kan ha bindingstid en lengre periode, vanligvis mellom 18 og 24 måneder. Det er mulig å bryte bindingstiden, man da må man betale et bruddgebyr.

Hvordan låse opp

[rediger | rediger kilde]

Telefonen blir ikke automatisk låst opp når bindingstiden er ute, men man kan etter denne perioden få koden gratis fra operatøren for å få låst opp telefonen.

Det finnes også uavhengige firmaer som har spesialisert seg på opplåsing av mobiltelefoner. Slike firmaer tilbyr opplåsing uavhengig av hvilken operatør telefonen er låst til, eller om den er i bindingstid. Siden disse benytter seg av uautoriserte metoder for å låse opp operatørlås er det ikke alle modeller som kan låses opp, og i spesielle tilfeller kan opplåsing ha visse ulemper (for eksempel at låsen vil gå på igjen ved oppdatering). I

Autoritetsdata