Ordenen for veteranfortjenester (fransk: Ordre du mérite combattant) er en fransk orden innstiftet 14. september 1953 og avviklet ved etableringen av Den nasjonale fortjenstorden i 1963. Den ble tildelt for fortjenstfull innsats for veteran- og krigsofferomsorgen i Frankrike. Ordenen var en av flere ministerielle ordener innenfor saksfeltene dekket av departementene i Frankrikes sentralforvaltning. Den ble administrert av departementet for krigsveteraner.
Ordenen for veteranfortjenester var inndelt i tre grader:
Ordenstegnet for Ordenen for veteranfortjenester består av en grønnemaljert femtagget stjerne med mindre tagger i metall i vinklene, det hele lagt på en malteserkorsaktig femtagget stjerne. Midtmedaljongen bærer som motiv republikkens personifikasjon i form av et venstrevendt kvinnehode. Medaljongen er omgitt av en grønn bord med omskriften «REPUBLIQUE FRANÇAISE» og «MERITE COMBATTANT». Reversen har som motiv to hender som trykker hverandre foran et opprett sverd, samt omskriften «HONNEUR ET DEVOUEMENT» (ære og oppofrelse). Ordenstegnet er utformet og produsert av firmaet Arthus-Bertrand.
Ordenstegnet er i gull for de to øverste ordensgrader og i sølv for den nederste. Ut over forskjellig materiale er ordenstegnene for de forskjellige grader identisk i utforming, men av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig type. For riddere bæres ordenstegnet i brystbånd, for offiserer i brystbånd med rosett. Kommandører har ordenstegnet i bånd om halsen.
Ordensbåndet er grønt med smale gule skråstriper.
Ordenen for veteranfortjenester ble tildelt for fortjenstfull innsats for veteraner og krigsofre fra de to verdenskrigene. Innsats i offentlig tjeneste, så vel som i privat sektor, kunne ligge til grunn for utnevnelse. En minstealder på 40 år og minimum femten års yrkesinnsats var vilkår for utnevnelse. Utnevnelse skjedde i hovedregelen til ordenens laveste grad, med påfølgende seks års tjeneste før det kom på tale med forfremmelse til offiser og deretter ytterligere fire års tjeneste før eventuell forfremmelse til kommandør. Ved eksepsjonell innsats kunne reglene fravikes. Utenlandske krigsveteraner som kjempet sammen med Frankrike i de to verdenskrigene kunne også tildeles ordenen.
Det var satt begrensninger på det årlige antall tildelinger av ordenen.