Ordnance Quick-Firing 17-pounder (eller kun benevnt som 17-pdr)[1] var en britisk panservernkanon på 76.2 mm i produksjon fra slutten av 1942.[2]
Den ble standard utrustning for britiske panservernbatterier i 1945. Den ble brukt som kanon mot stridsvogner på egen vogn, i tillegg til å utstyre en rekke britiske stridsvogner. Ved bruk av pilammunisjon var den i stand til å beseire og gjennomtrenge alt, unntatt den tykkeste armeringen på tyske stridsvogner. Den var det som på engelsk kalles «up-gun», en kanon hvis deler er formet adskilt og deretter forenet slik at den best utnytter de elastiske egenskapene til metallene.[3]
Den ble også utstyrt på noen utenlandskbygde kjøretøyer i britisk militærtjeneste, spesielt for å produsere Sherman Firefly-varianten av den amerikanske stridsvognen M4 Sherman, noe som ga britiske stridsvognenheter muligheten til å holde stand mot sine tyske motparter. I rollen som panservernkanon ble den erstattet etter andre verdenskrigen av den 120 mm BAT rekylfri kanonen. Som en stridsvognkanon ble den etterfulgt av 84 mm 20 pounder.
Tekniske spesifikasjoner:[4]