Otto Parschau
| Otto Parschau | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Otto Parschau 11. nov. 1890  Klucznik | ||
| Død | 21. juli 1916 (25 år) Grévillers | ||
| Beskjeftigelse | Jagerflyger | ||
| Embete | |||
| Søsken | Hans Parschau | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike | ||
| Gravlagt | Saint-Quentin german military cemetary | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite (1916) Jernkorset av 1. klasse Hausorden von Hohenzollern Abzeichen für Marine-Flugzeugführer für Seeflugzeuge, 1915 | ||
Løytnant Otto Parschau (født 11. november 1890, død 21. juli 1916) var et tysk flyveress fra første verdenskrig som ble kjent som et av de fremste eminente flyveress på Fokker Eindecker. Han var en av verdens første flyveress sammen med løytnant Kurt Wintgens. Parschau var en av de første piloter som ble betrodd prototypen av den revolusjonære Fokker Eindecker, jagerflyet med synkronisert maskingevær som kunne skyte gjennom propellen ved bruk av en synkroniserings-mekanisme .[1]
Opovekst
[rediger | rediger kilde]Parschau ble født i Klutznick i Allenstein-distriktet i Øst-Preussen. Han ble vernepliktig offiser året etter han sluttet seg til et Infanteri-regiment. Parschau ble utdannet som pilot ved Johannisthal flyplass, Darmstadt og i Hannover, og fikk sitt sertifikat 4. juli 1913.[2]
Første verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Ved utbruddet av første verdenskrig i august 1914 var Parschau allerede plassert ved hærens Luftstreitkräfte og fløy først på Champagne-fronten og deretter i Flandern og i Alsace-Lorraine, før han ble flyttet til Vest-Preussen og Galicia på Østfronten.[2]
Det «Grønne flyet»
[rediger | rediger kilde]
Parschau ble tildelt en Fokker Eindecker- som tidligere var blitt brukt av en Oberleutnant Waldemar von Buttlar. Denne ubevæpnede endekkeren hadde vært i privat eie, kjøpt 1913 av von Buttlar,[3] og flyet var blitt rekvirert av Fliegertruppe samtidig som Parschau ble forfremmet til offiser i Deutsches Heer ved utbruddet av krigen. Det var blitt malt i en nyanse av grønt, fargen von Buttlar tidligere brukte i det Marburg-baserte Jäger Regiment[2] Parschau hadde tjent[4] og det samme, merkelige navnet Brieftauben-Abteilung Ostende enhet forkortet som BAO i tysk militær terminologi . Flyet fikk beholde den grønne fargen fra von Buttlars gamle enhet. Flyet ble kjent som Parschau's Grønne fly, helt fra utbruddet av første verdenskrig. Parschau fløy denne maskinen i en omflakkende tilværelse i nesten et år,[4] som serverer med FFAs 22 og 42 og den nevnte "BAO" enhet, som egentlig var en gruppe på fire FFA enheter som opererer som en for Oberste Heeresleitung eller OHL, World War i tyske Hærens overkommandos kontor. I denne perioden fløy Parschau sin særegne maskin på Champagne-fronten løpet av oktober og november 1914. Etter dette var han i perioder i Flandern og i Alsace-Lorraine før Parschau ble flyttet til Vest-Preussen, og deretter videre til Galicia på Østfronten. Alle disse navn bl markert på flykroppen.[2] det samme flyet ville være den aller første krigen noensinne til å bli utstyrt med et effektivt synkroniseringsutstyr, og var utstyrt med Fokker Stangensteuerung — sammen med et Parabellum MG14 maskingevær som bevæpning — i slutten av mai 1915 som Parschau skulle bruke i kamp og evaluere for prototypen av Fokker Eindecker.
Han ble dekorert med Pour le Mérite, Königlicher Hausorden von Hohenzollern og Jernkorset i første Klasse.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- van Wyngarden, G.: Early German Aces of World War 1. Oxford: Osprey Publishing, 2006. ISBN 1-84176-997-5.
- Grosz, Peter M.: Windsock Datafile No. 91, Fokker E.I/II, Albatros Publications, Ltd. 2002. ISBN No. 1-902207-46-7.
- Franks, Norman L. R. et al.: Above the Lines: The Aces and Fighter Units of the German Air Service, Naval Air Service and Flanders Marine Corps 1914 - 1918 Grub Street, 1993. ISBN 0-948817-73-9, ISBN 978-0-948817-73-1.