Paavo Ruotsalainen | |||
---|---|---|---|
Født | Påhl Henrik Ruotsalainen 9. juli 1777[1][2] Lapinlahti | ||
Død | 27. jan. 1852[2] (74 år) Nilsiä | ||
Beskjeftigelse | Bonde | ||
Nasjonalitet | Finland | ||
Gravlagt | Nilsiä | ||
Påhl Henrik Ruotsalainen (født 9. juni 1777 i Lapinlax i Finland, død 27. januar 1852 i Nilsiä), også kalt Ukko-Paavo og Löyhkä-Paavo, var en finsk vekkelsespredikant.
Ruotsalainen var født som sønn av en bonde, og følte allerede i sin ungdom anger over sine synder da han leste i Bibelen. Først i 1799 fikk han fred etter et besøk hos smeden Jakob Högman i Laukas nær Jyväskylä. Etter dette arbeidet han i sin hjemtrakt som preker og samlet omkring seg en vekkelsesbevegelse som han ble lederen av. I 1822 kom han i kontakt med Henrik Renqvist, men kom ikke til enighet med ham. I 1834 fant han likesinnede i vekkelsesbevegelsene til Niilo Kustaa Malmberg og Jonas Lagus i Mellersta Österbotten. Etter dette ble vekkelsene i Savolax og Österbotten slått sammen, og Ruotsalainen ble hele vekkelsens lederskikkelse.
Ruotsalainen betonet personliv livskontakt med Kristus, og anså at man i konkurranser skulle overlate sin sjel til Kristi nåde. Av hans vekkelsesbevegelse ble det utviklet en maktfaktor som på en dyptgående måte påvirket den finske lutherske kirken, dens forkynnelse og religion.