En parkeringsbot (kontrollavgift) er en avgift som ilegges eieren av et kjøretøy som er parkert i strid med de lover og/eller vilkår gjeldende for området det ble parkert på. Eksempelvis ilegges en parkeringsbot ved parkering på fortau, gatetun, foran utkjørsler eller på steder merket med parkering-forbudt-skilt. Gebyret gis som regel i form av en regning som skrives ut og legges under vindusviskeren på det feilparkerte kjøretøyet.
I Norge finnes det i praksis to ulike former for parkeringsbøter. Den første formen for parkeringsbot ilegges av en offentlig instans som følge av et brudd på offentlige lover og/eller forskrifter for parkering. Dette kan for eksempel være ved brudd på Vegtrafikkloven. Den andre formen for parkeringsbot ilegges av et privat selskap som følge av brudd på de parkeringvsilkår selskapet har for parkering på det aktuelle området.[1]
Det finnes ingen fast størrelse på en parkeringsbot. Størrelsen avhenger blant annet av om boten er ilagt fra et offentlig eller privat organ og alvorlighetsgraden av feilparkeringen. En typisk parkeringsbot er på kr 700,-.
Betalingsfristen for en parkeringsbot er angitt på boten. Ønsker man å klage på en parkeringsbot er fremgangsmåten ulik avhengig av om boten ble gitt fra et offentlig eller et privat organ.
Er boten ilagt av det offentlige må den alltid betales innen betalingsfristen. Dersom dette ikke gjøres, vil det ilegges en tilleggsavgift på 50 % av botens størrelse.[2] Det må så rettes en klage til det offentlige organ som ila boten. Dersom denne klagen ikke fører frem, må saken eventuelt føres videre i Tingretten.[3]
For å klage på en parkeringsbot ilagt av et privat selskap, sendes klagen til selskapet. Inndrivingen av parkeringsboten settes da som regel på pause frem til saken er avgjort. Dersom parkeringsselskapet ikke gir medhold i klagen, kan saken tas videre til Parkeringsklagenemda.[4]