Paul Eber | |||
---|---|---|---|
Født | 8. nov. 1511[1][2] Kitzingen[3] | ||
Død | 10. des. 1569[1][2] (58 år) Wittenberg[4] | ||
Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Paul Eber (født 8. november 1511 i Kitzingen, død 10. desember 1569 i Wittenberg) var en tysk luthersk teolog. Han ble født i Kitzingen i Franken og tok utdannelsen sin i Nürnberg og Wittenberg, hvor han ble en nær venn av Philipp Melanchthon.
I 1541 ble han utnevnt til professor i latinsk grammatikk i Wittenberg, og i 1557 professor i Det gamle testamentet. Året etter ble han ordinert til prest. Han arbeidet i et stort fagområde, og publiserte en håndbok over jødisk historie, en historist kalender som skulle ta over for den romerske helgenkalenderen, og er revisjon av Vulgata.
I tidens teologiske konflikt, reformasjonen, spilte han en viktig rolle som megler mellom ekstreme ytterpunkter. Fra 1559 og fram til sin død var han superintendent i Saksen. Han ble kjent som salmedikter, og hans mest kjente salme er «Wenn wir in höchsten Nothen sein». I Norsk Salmebok har han to salmer. Han døde i Wittenberg 10. desember 1569.