Paul Gruda Koht | |||
---|---|---|---|
Født | 7. des. 1913[1] Bærum | ||
Død | 26. mars 2002[1] (88 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Diplomat | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Halvdan Koht | ||
Mor | Karen Grude Koht | ||
Søsken | Åse Gruda Skard | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Nordre gravlund | ||
Paul Gruda Koht (født 7. desember 1913 i Bærum, død 26. mars 2002 i Oslo[2]) var en norsk diplomat. Han var Norges ambassadør i Washington, D.C. 1958–62, Bonn 1963–68, London 1968–75 og København 1975–82. Da Norge ble invadert i april 1940 befant han seg i Lofoten og reiste til London, hvor regjeringen senere opprettet eksil. Fra London reiste han i 1941 til legasjonen i Tokyo, hvor han ankom en måned før Pearl Harbour. Norge brøt de diplomatiske forbindelsene med Japan og diplomatene ble først internert og så utvekslet med japanske borgere utvist fra Europa i nøytrale portugisiske Mozambique. Koht og hans kone kom seg så videre til USA i 1942. Resten av krigen var han sekretær og visekonsul i New York, og kom tilbake til i Norge i 1946 etter å ha organisert repatrieringen[klargjør] fra USA.[2]
Koht var sønn av professor og utenriksminister Halvdan Koht og Karen Grude Koht. Han var bror til Åse Gruda Skard.[2]