Paul Ingebretsen | |||
---|---|---|---|
Født | 15. okt. 1904 Stavanger[1] | ||
Død | 16. aug. 1968 (63 år) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offentlig tjenesteperson, advokat | ||
Embete |
| ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge |
Paul Ingolf Ingebretsen (1904–1968) var en norsk jurist, offentlig tjenestemann, og politiker (V) fra Stavanger. Han var stortingsrepresentant i tre perioder fra 1950 til 1961, og fylkesmann i Rogaland fra 1959 til sin død i 1968. I den første perioden på Stortinget representerte han bykretsen Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker; etter at stortingsvalgordningen ble lagt om ved valget i 1953 representerte han Rogaland.[2]
Han tok artium i 1923, og ble cand.jur. i 1927.[3] Han var dommerfullmektig ved Ryfylke sorenskriveri 1928–40, og arbeidet ved fylkesmannsembetet fra 1940. I årene 1945–46 var han fylkeskontorsjef, det vil si assisterende fylkesmann. Han var ligningssjef i Stavanger 1947-1958 og fylkesmann i Rogaland fra 1959.
Han satt i bystyret i Stavanger 1934–55, avbrutt av krigen. Han var formann i Stavanger Venstre 1947-1949 og nestformann i Venstre 1958-1960.
Ingebretsen hadde ellers en rekke i både privat og offentlig regi.[4] Han var formann i Idrettslaget Viking 1937-1938,[5] formann i Utvalget til å se på spørsmålet om utflytting av statsinstitusjoner fra Oslo 1961-1964 og formann i Bygningsfredningskomiteen fra 1967 til sin død.[6] Han var styremedlem i Norsk Folkeakademi 1946–1957, og nestformann de siste fire åra. I 1968 ble Ingebretsen utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.[7]