Paul John Hallinan | |||
---|---|---|---|
Født | 8. apr. 1911[1] Painesville | ||
Død | 27. mars 1968[1] (56 år) Atlanta | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1937–), katolsk biskop (1958–) | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | Purple Heart | ||
Våpenskjold | |||
Paul John Hallinan (født 8. april 1911 i Painesville i Ohio i USA; død 27. mars 1968 i Atlanta i Georgia) var katolsk erkebiskop av Atlanta. Han var kjent for sitt engasjement mot rasediskriminering, og for liturgisk reform.
Paul John Hallinans foreldre var Clarence C. og Rose Jane (née Laracy) Hallinan.[2] Alle hans fire besteforeldre var fra Irland.[3]
Paul John Hallinan ble presteviet for Cleveland den 20. februar 1937. Hans første postering var som hjelpeprest i St. Aloysius Church i Cleveland, der hanvirket i fem år.[2] I 1942 ble han feltprest i U.S. Army med 542nd Engineer Amphibian Regiment, og tjenestegjorde i Australia, New Guinea og Filippinene.[4] Han fikk tjenestegrad som kaptein, og ble såret på Biak Island og dekorert med Purple Heart i 1944.[4]
Etter å ha kommet tilbake til Cleveland var han kapellen i St. John's Cathedral (1945–1947) og direktør for Newman Clubs (1947–1958).[2] Han nyttiggjorde seg G.I. Bill til å finansiere sin videreutdannelse,[5] og tok Master of Arts ved John Carroll University i 1953.[2]
Den 9. september 1958 utnevnte pave Pius XII ham til biskop av Charleston. Den apostoliske delegat i USA, erkebiskop Amleto Giovanni Cicognani, bispeviet ham den 28. oktober samme år i Cathedral of Saint John the Baptist i Charleston; medkonskererende var biskopen av Cleveland, Edward Francis Hoban, og hjelpebiskopen i Cleveland, John Joseph Krol. Han ble innført i sitt embede den 25. november 1958.
Den 19. februar 1962 promoverte pave Johannes XXIII ham til erkebiskop av Atlanta. Han ble innført i sitt embede 29. mars samme år.
Hans episkopalgenealogi er: