Paul von Hase | |||
---|---|---|---|
Født | 24. juli 1885[1] Hannover | ||
Død | 8. aug. 1944[1][2] (59 år) Plötzensee | ||
Beskjeftigelse | Militært personell, motstandskjemper, soldat | ||
Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Ektefelle | Margarethe Baronesse von Funck (1921–)[3] | ||
Far | Paul Erwin von Hase[4] | ||
Mor | Friederike Sperber[4] | ||
Barn | Ina Loide Frieda von Hase[4] Maria-Gisela Pauline Margarethe von Hase[4] Lothar Karl Rüdiger Georg Alexander von Hase[4] Friedrich Wilhelm Paul Karl Alexander von Hase[4] | ||
Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Utmerkelser | Det tyske kors i sølv Albrechts-ordenen | ||
Paul von Hase (født 24. juli 1885 i Hannover i Tyskland, død 8. august 1944 i Berlin) var en tysk offiser. Han var generalløytnant og kommandant i Berlin, og ble dømt til døden og henrettet for sin delaktighet i 20. juli-attentatet mot Hitler.
Hase var sønn av den prøyssiske oberstabslege og major Paul von Hase (1840–1918) og hans hustru Friederike (Frieda) Sperber (1849–1943), og barnebarn av teologen og kirkenhistorikeren Karl von Hase (1800–1890). En av hans oldeforeldre var forleggeren Gottfried Christoph Härtel (Breitkopf & Härtel); en av hans nevøer teologen Dietrich Bonhoeffer.
Hase giftet seg 14. desember 1921 i Neustrelitz (Mecklenburg-Strelitz) med Margarethe Baronesse von Funck (* 27. april 1898 i Mitau i Latvia; død 25. november 1968 in Vilafranca del Penedès ved Barcelona i Spania), datter av den russiske stabskaptein Carl Baron von Funck, Kreis-Chef i Friedrichstadt, Mitau og Bauske i Latvia, og av Ella Kassack.
Etter abitur i 1904 begynte han på et studium innen rettsvitenskap ved Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin. I 1905 trådte Hase inn som ettårings-frivillig i Kaiser Alexander Garde-Grenadier-Regiment Nr. 1 og fullførte her en offisersutdannelse som 27. januar 1907 munnet ut i at han ble forfremmet til løytnant.
Under første verdenskrig innehadde von Hase flere kommandoer som hørfører og ved generalstab. Ved krigsslutt hadde han graden hauptmann.
Han gikk over i Reichswehr, og var fra mai 1920 kompanisjef i Infanterieregiment 51; senere i Infanterie-Regiment 9 i Potsdam. Fra oktober 1926 til mars 1931 var von Hase kommandant for skytefeltet Kummersdorf. Den 1. april 1928 ble han major, den 1. februar 1933 oberstløytnant. I februar 1934 ble ghan kommandør for II. Bataillon des Infanterieregiments 5.
Han fikk kommandoer i infanteriet i Frankfurt ved Oder og i Landsberg an der Warthe. Han ble den 1. april 1938 generalmajor. Senere i 1938 ble han artillerikommandør i Guben.
Etter att ha deltatt i felttogene mot Polen i 1939 og Frankrike i 1940 ble von Hase syk høsten 1940 og kunne ikke lengre delta i aktiv stridstjeneste. Han ble utnevnt til bykommandant for Berlin og kunne da intensivere sine kontakter med blant andre Ludwig Beck og andre høyere offiserer som planla å rydde Adolf Hitler av veien.
Paul von Hase kom til å bli en av lederne for sammensvergelsen mot Hitler og tok aktivt del i 20. juli-attentatet. Han lot omringe regjeringskvartalet i Berlin. Han ble imidlertid arrestert allerede på kvelden den 20. juli. Han ble den 8. august stilt for Folkedomstolen med Roland Freisler som dommer. Von Hase ble dømt til døden for høyforræderi og henrettet ved hengning senere samme dag i Plötzensee i Berlin.