Pelsbiller

Pelsbiller
Attagenus punctatus
Nomenklatur
Attageninae Laporte de Castelnau, 1840
Populærnavn
pelsbiller, pelsklannere[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Familie		Klannere
Økologi
Antall arter:		ca. 250, 4 i Norge
Habitat:		terrestrisk, på dødt dyrisk materiale
Utbredelse:		alle verdensdeler
Inndelt i

Pelsbiller eller pelsklannere (Attageninae) er en underfamilie av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger. En del av disse artene har blitt spredt med handel over store deler av verden.

Utseende

Små til middelsstore (1,5 – 15 mm), avlange, oftest mørkfargede biller, gjerne med lyse flekker. Kroppsformen er mer eller mindre oval, men det finnes også arter som er korte og brede, eller langstrakte. Antennene er klubbeformede. Oversiden er gjerne kledt med lange, oppstående hår og/eller mønster av lyse skjell. Hos noen arter er hunnene larvelignende hele livet (larviforme hunner). Hodet er forholdsvis lite og ofte skjult under brystskjoldet. Mange arter har to punktøyne i pannen. Antennene består av 5-11 ledd og er vanligvis nokså korte, med en tydelig, 1-3 leddet kølle. Hos hannene til noen arter er det ytterste leddet sterkt forstørret, like langt som resten av antennen. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, sett ovenfra firkantet eller halvsirkelformet. Det har ingen tydelig forhøyninger eller groper. Dekkvingene er oftest noe flate. Hos noen arter dekker de ikke hele bakkroppen. Beina er temmelig korte og kan foldes tett inntil kroppen. Larvene er mer eller mindre kjegleformede og gjerne kledt med lange hår.

Levevis

Klannerne lever av dødt dyrisk materiale og kan klare seg med svært lite fuktighet, slik at de kan spise tørrfisk, nålede tørre insekter, lær og andre tørre materialer. Ute i naturen lever de av kadavere, matrester i fuglereir, insektrester i vepse- og humlebol og lignende. De nyklekte larvene er svært aktive og kan komme seg inn gjennom ganske små åpninger.

Skadedyr i hus

Pelsbillen (Attagenus pellio) gjør særlig skade på pelsverk, men kan også angripe lagrede matvarer. Den er langt mindre vanlig enn fleskeklanneren. Den brune pelsbillen (Attagenus smirnovi) kom til Norge tidlig på 1980-tallet og etablerte seg i Oslo-området. Den er også kjent under tilnavnet Majorstu-billen, da den lenge kun fantes på Majorstuen og tilstøtende områder.

Systematisk inndeling/ norske arter

Treliste

• Ordenen biller, Coleoptera
  • Underordenen Polyphaga
    • Overfamilien klannere, Dermestoidea – bare én familie
      • Familien klannere, Dermestidae
        • Underfamilien pelsbiller (pelsklannere), Attageninae Laporte de Castelnau, 1840
          • Stammen Apphianini Háva, 2014
            • Slekten Apphianus Beal, 2005 - én art
          • Stammen Attagenini Laporte de Castelnau, 1840
            • Slekten Adelaidella Zhou, Slipinski & Liu, 2020 - 5 arter
            • Slekten Adelaidia Blackburn, 1891 - 2 arter
            • Slekten Araphonotos Beal & Kadej, 2008 - én art
            • Slekten Attagenus Latreille, 1802 - 200 arter, i Norge:
              • pelsbille (pelsklanner), Attagenus pellio (Linnaeus, 1758)
              • brun pelsbille, Attagenus smirnovi (Zhantiev, 1973)^[2]
              • svart pelsbille, Attagenus unicolor (Brahm, 1791)
              • beltepelsbille, Attagenus woodroffei Halstead & Green, 1979
            • Slekten Chilattagenus Háva, 2021 - én art
            • Slekten Katkaenus Háva, 2006 - 2 arter
            • Slekten Novelsis Casey, 1900 - 12 arter
            • Slekten Paranovelsis Casey, 1900 - 22 arter
            • Slekten Sefrania Pic, 1899 - én art
            • Slekten †Cretoattagenus Háva, 2020 - én fossil art
          • Stammen Egidyellini Semenov, 1914
            • Slekten Egidyella Reitter, 1899 - 2 arter
          • Stammen †Cretodermestini Deng, Slpipinski, Ren & Pang, 2017
            • Slekten †Cretodermestes Deng, Slpipinski, Ren & Pang, 2017 - én fossil art
          • Stammen †Eckfeldattagenini Háva, 2015
            • Slekten †Eckfeldattagenus Háva & Wappler, 2014 - én fossil art

Referanser

1. «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 
2. Vestkantbillene sprer seg til store deler av landet

Litteratur

• Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. 344 sider. ISBN 8712166936
• Herrmann, A. 2006. Nettside med mye informasjon om klannere og bildegalleri. Tekst på engelsk/tysk. Dermestidae
• Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller. Helsinki.
• Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om klannere, side 292-293.

Eksterne lenker

• (no) pelsklannere hos Artsdatabanken
• (en) pelsklannere hos Fossilworks
• (en) pelsklannere hos Fossilworks
• (en) pelsklannere hos ITIS
• (en) pelsklannere hos NCBI
• (en) Kategori:Attageninae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Attageninae – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata