Pentimento

Pentimenti (av italiensk «anger») er synlige rettelser og omarbeidinger i ferdige malerier. I Diego Velázquez' «Hoffnarren Calabacillas» (El bufón Calabacillas) fra 1637 er kalabassen til høyre i bildet, rytmeinstrumentet som ga narren tilnavnet, malt over et tidligere forsøk.

Pentimento (flertall pentimenti,[1] italiensk for «anger»,[2] av pentirsi, «å angre»)[3] er en synlig rettelse i et ferdig maleri. Endringene kan være overmalte deler av et bilde der det er spor av utkast eller tidligere detaljer under.[4] Justeringer og omarbeidinger kan gjelde enkeltdetaljer eller hele komposisjoner.

I Gerrit van Honthorsts «Vilhelm II av Oranien og tre av hans søstre» fra 1635 er det tydelige spor etter et overmalt portrett i foldene i kappen til venstre i bildet.
Pablo Picassos «Den gamle, blinde gitarspilleren» (El viejo guitarrista ciego) fra 1903–04 er malt over to tidligere malerier på samme lerret. Penselstrøkene i kvinnefiguren under kan skimtes i deler av bildet. Overmalinger med helt nye motiver kalles vanligvis ikke pentimento.

Forandringer som er foretatt underveis i arbeidet, kan bli synlige når kunstneren har brukt tynn eller transparent maling over foregående strøk.[5] Tidligere versjoner kan også komme til syne når en dekkende overflate krakelerer eller blir gjennomsiktig over tid.[6] Omarbeidinger av elementer og former i malerier kan i tillegg bli avdekt ved hjelp av røntgenfotografering[7] eller belysning med infrarød stråling.[8]


Noen kunstnere lar bevisst undertegninger, hjelpelinjer og skisser fra tidligere stadier i arbeidet stå igjen eller skinne gjennom. Slike pentimenti kan gi bildet et uferdig, røft og friskt preg. Streker og figurer kan framstå som mer livlige, og flater kan få rikere og mer stofflige strukturer. Håndverket kan også bli synliggjort og dokumentert som en dynamisk arbeidsprosess.[9]

Bilder som er overmalt med helt nye motiver på samme lerret, kalles vanligvis ikke pentimenti.

  • I Rembrandts «Rembrandt og Saskia» fra rundt 1635 er flere steder blitt overmalt og lerretet har blitt beskåret.
    I Rembrandts «Rembrandt og Saskia» fra rundt 1635 er flere steder blitt overmalt og lerretet har blitt beskåret.


Se også

[rediger | rediger kilde]
Det er mange eksempler på overmalinger som ikke har etterlatt spor i det ferdige bildet. Vermeers «Jente med brev ved åpent vindu» fra rundt 1658 ble overmalt med en tom veggflate etter kunstnerens død. En restaurering avsluttet i 2021 tilbakeførte motivet til opprinnelig versjon med Cupido-figur.
  • Palimpsester, overskrevne manuskripter
  • Retusjering, etterbehandling av bilder for å fjerne feil eller forandre detaljer

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Dreyers kunstleksikon. Oslo: Dreyer. 1991. s. 66. ISBN 8209103431. 
  2. ^ Italiensk-norsk, norsk-italiensk ordbok. Oslo: Distribuert av Gyldendal. 1998. s. 95. ISBN 8205116083. 
  3. ^ Lucie-Smith, Edward (1990). Illustrert kunstordbok. Oslo: NKS-forlaget. s. 146. ISBN 8250811712. 
  4. ^ Mørstad, Erik (1950-) (1996). Malerileksikon: teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Ad notam Gyldendal. s. 299. ISBN 8213019040. 
  5. ^ Gyldendals kunsthåndbok: en komplett guide til maling og tegning, materialer og teknikker. Oslo: Gyldendal fakta. 1997. s. 246. ISBN 8252527965. 
  6. ^ Johnston, Gordon (1977). Maling. Oslo: Bladkompaniet. s. 7. ISBN 8250905040. 
  7. ^ Hvordan er det mulig?. Oslo: Det Beste. 1991. s. 91. ISBN 8270102199. 
  8. ^ Berømte malerier: hvordan ble de malt? : de store mesteres teknikk. Oslo: Aschehoug. 1982. s. 187. ISBN 8203107052. 
  9. ^ Thurmann-Moe, Jan (1995). Edvard Munchs "hestekur": eksperimenter med teknikk og materialer. Oslo: Munch-museet. s. 50. ISBN 9788290128277. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]