Pepsinae

Pepsinae
Priocnemis sp., hunn
Nomenklatur
Pepsinae
Populærnavn
veivepser
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Vepser
Familie		Veivepser
Økologi
Antall arter:		over 2000
Habitat:		bygger bol på bakken
Utbredelse:		hele verden
Inndelt i

Pesinae er en underfamilie av vepser som tilhører familien Pompilidae i gruppen broddvepser (Aculeata). Disse vepsene bygger bol som gjerne befinner seg på bakken; noen arter lager bol av gjørme.

Veivepsene jakter på edderkopper som de gir som fôr til sine larver. De er raske og utstyrt med en kraftig giftbrodd og kan nedlegge edderkopper som er mye større enn dem selv. Noen nordamerikanske arter i underfamilien Pepsinae er de største av alle vepser, opptil 10 cm lange. Disse jakter på fugleedderkopper ("taranteller").

Utseende

Middelsstore til store (ca. 5 – 100 mm), slanke vepser med lange, kraftige bein, gjerne svarte eller rødlige. Hodet er nokså lite, antennene lange og trådformede, de holdes gjerne litt opprullet. Kroppen er snau uten synlige hår. Vingene er forholdsvis lange og smale, uten påfallende vingemerke, men med velutviklet årenett. De har ofte mørke flekker eller tverrbånd. Bakkroppen er slank, høyere enn bred, festet til forkroppen med en kort "stilk" (petiolus).

Levevis

Veivepsene er også kjent som edderkoppjegere. Hunnen graver gjerne en tunnel i bakken eller lager et lite bol av gjørme. Så går hun på jakt etter en edderkopp, gjerne en litt stor art. Hun sniker seg inn på edderkoppen, og kan også bruke antennene til å roe den ned før hun angriper og gir byttet et lynraskt stikk i den tynnhudete partiet der beina er festet til kroppen. Giften fra stikket lammer edderkoppen, men dreper den ikke. I varmt klima er det avgjørende at edderkoppen fortsatt er i live – en død edderkopp ville råtne før vepselarven hadde fått fullført utviklingen. Hunnen sleper den lammede edderkoppen med seg til bolet, drar den nedi og legger et egg på den. Deretter forsegler hun bolet og drar sin vei. Larven spiser den fortsatt levende edderkoppen gradvis opp, men dreper den gjerne ikke før den selv er utvokst. De voksne vepsene besøker blomster og noen er viktige pollinatorer.

Systematisk inndeling

Auplopus carbonarius med bytte

Cryptocheilus bicolor, en stor art fra Australia

Cryptocheilus sp., med bytte

Pepsis hero er en av de største artene

Treliste

• Ordenen vepser (vepser, humler, bier og maur) (Hymenoptera)
  • Underordenen stilkvepser (Apocrita)
    • delgruppe broddvepser (Aculeata)
      • Overfamilien Vespoidea
        • Familien veivepser, Pompilidae – ca. 4000 arter, ca. 300 i Europa
          • Pepsinae – til dels svært store arter, 88 i Europa
            • Ageniellini
              • slekten Ageniella Banks 1912
              • slekten Auplopus Spinola, 1841 – 4 arter i Europa
              • slekten Cyemagenia Arnold, 1946
              • slekten Melanagenia
              • slekten Phanagenia Banks, 1933
              • slekten Poecilagenia Haupt, 1927 – 2 arter i Europa
              • slekten Priocnemella
            • Pepsini
              • slekten Caliadurgus Pate, 1946 – én art i Europa
              • slekten Calicurgus
              • slekten Chirodamus
              • slekten Cryptocheilus Panzer, 1806 – 24 arter i Europa, inkludert Europas største arter
              • slekten Cyphononyx Dahlbom, 1845 – én art i Europa
              • slekten Dipogon Fox, 1897 – 7 arter i Europa, i Norge:
                • Dipogon variegatus (Linnaeus, 1758)
              • slekten Entypus
              • slekten Hemipepsis Dahlbom, 1844 – 2 arter i Europa
              • slekten Pepsis Fabricius, 1804 – svært store arter, Nord-Amerika
              • slekten Priocnemis Schiødte, 1837 – 47 arter i Europa, i Norge:
                • Priocnemis exaltata (Fabricius 1775)
                • Priocnemis hyalinata (Fabricius 1793)
                • Priocnemis parvula Dahlbom 1845
                • Priocnemis schioedtei Haupt 1927
                • Priocnemis perturbator (Harris 1780)
              • slekten Priocnessus
            • usikker stammetilhørighet
              • slekten Allaporus Banks 1933
              • slekten Alococurgus Haupt, 1937
              • slekten Austrosalius Turner, 1917
              • slekten Calopompilus Ashmead, 1900
              • slekten Derochorses Banks, 1941
              • slekten Dichragenia Haupt, 1950
              • slekten Diplonyx Saussure, 1887
              • slekten Dolichocurgus Haupt, 1937
              • slekten Eremocurgus Haupt, 1937
              • slekten Fabriogenia Banks, 1941
              • slekten Guichardia Arnold, 1951
              • slekten Heterodontonyx Banks, 1935
              • slekten Iridomimus Evans, 1970
              • slekten Java Pate, 1946
              • slekten Leptodialepis Haupt, 1929
              • slekten Macromeris Lepeletier, 1831
              • slekten Mimocurgus Haupt, 1937
              • slekten Pachycurgus Haupt, 1937
              • slekten Paraclavelia Haupt, 1930
              • slekten Poecilocurgus Haupt, 1937
              • slekten Protoclavelia Arnold, 1932
              • slekten Pseudagenia Kohl, 1884
              • slekten Psoropempula Evans, 1945
              • slekten Schistonyx Saussure, 1887
              • slekten Sphictostethus Kohl, 1884
              • slekten Trachyglyptus Arnold, 1934
              • slekten Xenocurgus Haupt, 1937
              • slekten Xenopepsis Arnold, 1932

Kilder

• Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr. Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
• van Noort, Simon (uten dato) Afrotropical Pepsinae (Tarantula Hawks) [1]
• bugguide.net, bildegalleri over nordamerikanske arter

Eksterne lenker

• (no) Pepsinae hos Artsdatabanken
• (sv) Pepsinae hos Dyntaxa
• (en) Pepsinae hos Fauna Europaea
• (en) Pepsinae hos Fossilworks
• (en) Pepsinae hos NCBI
• (en) Kategori:Pepsinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Pepsinae – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata