Per Kvist | |||
---|---|---|---|
Født | 4. apr. 1890[1] Overhalla | ||
Død | 23. mai 1947[1] (57 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Skribent, skuespiller, låtskriver, barnebokforfatter | ||
Ektefelle | Sigrun Svenningsen (1932–)[2] | ||
Far | Vilhelm Andreas Wexelsen | ||
Nasjonalitet | Norge |
Vidar Wexelsen (født 4. april 1890 i Overhalla i Nord-Trøndelag, død 23. mai 1947), bedre kjent under psevdonymet Per Kvist, var en norsk skuespiller, forfatter, sanger og revyartist.
I 1919 giftet Per seg med Kally Bachke (1891–1943), datter av Kalle Løchen av slekten Løchen). Paret gikk fra hverandre, og Per giftet seg på nytt i 1932 med skuespilleren Sigrun Svenningsen (1902–1971).[3]
Han var tilknyttet flere revyscener i Oslo og skrev en rekke muntre viseslagertekster (deriblant «Ola var fra Sandefjord», «K.N.S.-visen» og «Leve De forenede nasjoner»), revyer og kabareter samt flere guttebøker.
I 1925 var Kvist ansvarlig for tekstene til Chat Noir-revyen Ikke mas, alle får, som ble en stor publikumssuksess. Musikken var av Kolbjørn Svendsen.[3] I 1926 fikk Kvist og Svendsen en ny suksess på samme scene med revyen Lån meg øre!.[4]
Per Kvist skrev også teksten til «Sommersangen» (Melodi: H. Larssen), som vant Norsk Musikkforlags førstepris i «Sommerens konkurransemelodier» (1936).[5] Sangen «Pølsemaker, pølsemaker», som ble fremført av Leif Juster i filmen Den forsvundne pølsemaker (1941), hadde også tekst av Per Kvist.
Kvist var sønn av Anna Nilssen (1853–1942) og Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909) som var biskop i Nidaros bispedømme. Søstera Anna Beate (1875–1954) ble mor til Karl Evang og Wilhelm Evang.