Peter Conover Hains

Peter Conover Hains
Født6. juli 1840[1]Rediger på Wikidata
Philadelphia
Død7. nov. 1921[2][1]Rediger på Wikidata (81 år)
Washington D.C.
Walter Reed Army Medical Center[2]
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
Utdannet vedUnited States Military Academy[3]
BarnPeter Hains
Thornton Jenkins Hains
NasjonalitetUSA
GravlagtÆresgravlunden i Arlington[4]
VåpenartUnited States Army
Militær gradGeneral
Deltok iFørste verdenskrig
Signatur
Peter Conover Hainsʼ signatur
Peter Conover Hains på Commons

Peter Conover Hains (født 6. juli 1840 i Philadelphia i Pennsylvania, død 7. november 1921 i Washington D.C.) var en amerikansk general i De forente staters armé (United States Army). Han tjenestegjorde i den amerikanske borgerkrigen, den spansk-amerikanske krigen og første verdenskrig. Han var også kjent for sitt arbeid som ingeniør, på prosjekter som Tidal Basin i Washington D.C. og Panamakanalen.

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Philadelphia. Faren var skomaker. Hains ble sendt til West Point (U.S Military Acadamy) i 1857 og var klassekamerat med Alonzo Cushing og George Armstrong Custer. i 1861 skapte Hains og klassen hans historie, da den ble den første som ble uteksaminert fra West Point på bare fire år. Før dette var West Point et program på fem år. Dette skjedde to måneder etter slaget ved Fort Sumter.

Den amerikanske borgerkrigen

[rediger | rediger kilde]

Mens 26 av 57 klassekamerater sluttet seg til sørstatene, valgte Hains å kjempe for nordstatene, under den amerikanske borgerkrigen. Han ble sendt til 2nd US Artillery som fenrik og ble forfremmet til løytnant den 24. juni 1861. Hains avfyrte det første skuddet under slaget ved Bull Run[trenger referanse] og kjempet blant annet i det første slaget ved Bull Run.

Den 24. juli 1862 ble han forflyttet fra 2nd US Artillery og over til U.S. Army Corps of Topographical Engineers, som den 31. mars 1863 ble slått sammen med United States Army Corps of Engineers.

Da sjefingeniøren for XIII Corps ble syk under beleiringen av Vicksburg, falt ansvaret hans over på løytnant Hains. Som måtte legge planene for grunnarbeidet rundt festningen og for tunellene som skulle graves under festningen. Soldatene fra konføderasjonen i festningen overga seg til slutt. For sin innsats ble Hains forfremmet til kaptein. Mange år senere i 1911 ble et monument satt opp ved Vicksburg, hvor Hains har en plakett.

I 1864 giftet Hains seg med Virginia Pettis Jenkins, datteren til admiral Thornton A. Jenkins.

Livet etter borgerkrigen

[rediger | rediger kilde]

Hains ble i hæren etter krigen, og ble forfremmet til major i september 1870. Han tjenestegjorde i U.S. Lighthouse Board, hvor han hadde ansvaret for å bygge flere fyrtårn, blant annet det på Morris Island og St. Augustine. I 1881 ble Washington D.C, oversvømt, og United States Army Corps of Engineers fikk ansvaret for å løse dreneringsproblemet, da man bare kunne nå deler av National Mall og Det hvite hus med båt. Han ble forfremmet til oberstløytnant i 1886 og oberst i 1895.

Hains jobbet i ni år som sjefingeniør på elvene rundt Washington D.C og konstruerte Tidal Basin, som løste det meste av både lukt- og dreneringsproblemet rundt sumpene i Washingon. Han bygget også Potomac Park og George Washington Parkway. En del av East Potomac Park som heter Hains Point er oppkalt etter Peter Conover Hains.

Den spansk-amerikanske krigen og Panamakanalen

[rediger | rediger kilde]

Hains ble utpekt som brigadegeneral for U.S. Volunteers den 27. mai 1898 i den spansk-amerikanske krigen, men ble utskrevet fra U.S Volunteers den 30. november 1898 uten å ha deltatt i et eneste slag. På samme tid så satt Hains i kommisjonen for Nicaraguakanalen fra 1897 til 1899 og i kommisjonen for Panamakanalen fra 1897 til 1907. Han utførte lobbyvirksomhet for at kanalen skulle bygges i Panama, noe han lyktes med.

Den 21. april 1903 ble Hains forfremmet til brigadegeneral i United States Army. Etter 43 år i hæren måtte Hains gå av med pensjon i 1904. Da var han 64 år og hadde nådd den øvre aldersgrensen.

Senere liv og første verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Den 15. august 1908 ble to av Hains tre sønner, Peter C. Hains II og Thornton Jenkins Hains, en kjent forfatter, mistenkt for drapet på Wiliam E. Annis i Bayside Yacht Club, Long Island. Rettssakene til brødrene ble en nasjonal nyhetssak. Mens Thorton ble frifunnet i januar 1909, ble Peter dømt for drapet i mai, samme år og sendt til fengselet «Sing Sing». Etter General Hains' appell ble Peter benådet av John Alden Dix, guvernøren av New York i 1911. Peter Hains brukte mye av sparepengene sine på å finansiere forsvaret til sønnene sine.

Hains stod fortsatt på listen over pensjonert personell og ble i 1916 forfremmet til generalmajor i United States Army for sine bragder og lange tjeneste.

I en alder av 77 år ble Hains satt i aktiv tjeneste igjen i september 1917, seks måneder etter at USA ble med i første verdenskrig. Hains var sjefingeniør for Norfolk Harbor, Virginia og River Disctrict og ble senere sjefingeniør for Corps of Engineers Eastern Division. Han forlot aktiv tjeneste våren 1918.

Hains var den eldste offiseren i aktiv tjeneste siden generalmajor John E. Wool, som gikk av med pensjon i 1863, 79 år gammel. Brigadegeneral John Walbach som døde i aktiv tjeneste i 1857, i en alder av 90 år var den eldste offiseren i USAs historie. Hains var på den annen side mest sannsynlig den eneste personen som var i aktiv tjeneste i både den amerikanske borgerkrigen og første verdenskrig.

Generalmajor Hains døde på Walter Reed Hospital i 1921 og ble gravlagt i Æresgravlunden i Arlington. Enken hans døde i 1925 og ble gravlagt ved siden av Hains.

Hains var et medlem av Military Order of the Loyal Legion of the United States (MOLLUS) og Military Order of Foreign Wars of the United States (MOFW).

Familien i militæret

[rediger | rediger kilde]

Både John Power Hains og Peter Hains Jr, to av sønnene hans, var offiserer i hæren. Barnebarnet Peter C. Hains III fulgte i hans fotspor og tjenestegjorde under andre verdenskrig og i koreakrigen. Han ble generalmajor i U.S Army, akkurat som bestefaren.

Alle sammen er gravlagt i Æresgravlunden i Arlington. Også oldebarna til Hains har fulgt familien sin tradisjon.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6kp8pkx, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The New York Times, www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Cullum number[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]

Kilder

[rediger | rediger kilde]