Philip Matthew Hannan | |||
---|---|---|---|
Født | 20. mai 1913[1][2][3] Washington D.C. | ||
Død | 29. sep. 2011[1][2][3][4] (98 år) New Orleans | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1939–), katolsk biskop (1956–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Gregoriana Catholic University of America St. John's College High School Theological College | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | St. Louis Cathedral | ||
Utmerkelser | Pacem in Terris Award | ||
Philip Matthew Hannan (født 20. mai 1913 i Washington, D.C. i USA, død 29. september 2011 i New Orleans i Louisiana[5]) var katolsk erkebiskop av New Orleans. Philip Hannan ble ansett som en av de viktigere personligheter i amerikansk katolisisme på 1900-tallet.[6]
Philip Hannans far, Patrick Francis Hannan, hadde innvandret til USA da han var 18 år. Hans mor var Lillian Hannan. [7] Patrick Hannan fikk jobb som rørlegger, bygde opp sin bedrift så sterkt at den klarte seg gjennom depresjonsårene.[8]
Philip Hannan gikk på St. John's College High School i Washington. Han ville deretter søke seg til U.S. Military Academy på West Point, men ombestemte seg og ville bli prest, til foreldrenes overrraskelse. Han begynte så med collegestudier ved St. Charles College i Catonsville i Maryland og deretter ved sulpicianernes seminar. Philip Hannan studerte ved[Catholic University of America i Washington, D.C. og fra 1936 til 1939 ved Pontifical North American College i Roma. Han fikk lisensiatsgrad i teologi fra Det pavelige universitet Gregoriana, og tok doktorgrad i kirkerett fra Catholic University of America i 1948 med en avhandling med tittelen «Det kanoniske konsept 'congrua sustentatio' for sekulærpresteskapet».
I Roma opplevde han fascismen i Italia; i 2003 publiserte han en selvbiografi, «Rome: Living Under the Axis», om den tiden.
Han ble ordinert til prest den 8. desember 1939 for erkebispedømmet Baltimore-Washington av rektor for North American College, biskop Ralph Leo Hayes[9].
Sommeren 1940, etter at Andre verdenskrig hadde spredt seg til Vest-Europa, beordret amerikanske utenriksmyndigheter alle amerikanske seminarister å forlate Italia. Tilbake der tjente Hannan som prest i St. Thomas Aquinas Parish i Baltimore i Maryland.[10]
I 1942 vervet han seg til USAs hær og var feltprest i 82. luftbårne divisjon. Han deltok i Ardenneroffensiven ved årsskiftet 1944/1945.
Før erobringen av Köln skal han ha forhindret bombardement av katedraltårnene som ble ansett som potensielle observasjonspunkter. Senere var han på vegne av erkebiskop Frings i en kort periode fidusiær domprost,[11] og beskyttet katedralen med vaktposter mot plyndring. Derfor ble han ofte kalt «frelseren av Kölnerdomen». Kardinal Höffner utnevnte ham til æreskannik av katedralen i 1985 etter anmodning fra katedralkapitlet.[12]
Fader Hannan ble dessuten vitne til befrielsen av utsultede fanger ved konsentrasjonsleiren Wöbbelin ved Ludwigslust i Tyskland.[13][7]
Etter at han kom tilbake til USA, ble han Cancellarius Curiae fra det nyopprettede erkebispedømme Washington.
I 1956 ble Hannan utnevnt av pave Pius XII til titulærbiskop av Hieropolis, og hjelpebiskop av erkebispedømmet Washington. Den apostoliske delegat i USA, Amleto Giovanni Cicognani, bispeviet ham den 28. august 1956. Medkonsekrerende var Patrick Aloysius O'Boyle, erkebiskop av Washington, og John Michael McNamara, hjelpebiskop i Washington.
I løpet av denne tiden ble han venn med Kennedyfamilien. Hannan var i Roma i november 1963 da president Kennedy ble skutt og drept, om måtte da straks bryte opp fra Andre Vatiklankonsil og vende tilbake til Washington. Ved Kennedys statsbegravelse var kardinal Richard Cushing hovedcelebrant. Kennedyfamilien bad Hannan om å preke ved den resiterte requiemmesse.[14][7] Denne oppgaven ville normalt ha tilfalt erkebiskopen i Washington, som var Patrick O'Boyle, men han lot Hannan holde prekenen.[15] Hannan holdt senere også gravtalen for Jacqueline Kennedy Onassis (1994).[16][17]
Han var medlem av den amerikanske bispegruppe ved Det andre Vatikankonsil fra 1962 til 1965 og deltok på alle fire sesjonene som konsilsfader. Han var de amerikanske biskopers pressekontakt under konsilet.
I 1965 ble han utnevnt av pave Paul VI til erkebiskop av New Orleans. Han flyttet til byen bare uker etter at den var blitt rammet av orkanen Betsy, og ble en åndelig lederskikkelse under gjennoppbyggingen av både kirken og av erkebispedømmet.
Under hans tid skjedde det store forandringer. Andre Vatikankonsil ble avsluttet 8. desember 1965, og erkebiskop Hannan leded arbeidet med å implentere konsilsreformene. Han snstituerte et Social Apostolate-program i 1966 som skulle ble meget vidtfavnende med matassistanse til trengende kvinner, barn og eldre. Han reformerte også erkebispedømmets Catholic Charities-system, som skuller bli den største ikke-statlige sosialtjeneste i New Orleans' storbyområde.
Demografien var under endring, ved at mange katolske hvite flyttet ut i forstedene, mens Orleans Parish ble mer protestantisk. Nye kirker måtte bygges, mens tilstrøningen til sentrumskirkene sank.[18] På en tid da andre svømmebassenger i New Orleans-området var rasesegregert, åpnet erkebiskopen svømmebassenget i Notre Dame Seminary for alle.[7]
Hannan var leder av en minoritetsgruppe av de amerikanske biskoper som stemte imot hydrebrevet utarbeidet av National Conference of Catholic Bishops ved tittel The Challenge of Peace: God's Promise and Our Response (3. mai 1983). Hyrdebrevet avviste teorien om avskrekking og gikk inn for en frysning av atomvåpenutvikling i samarbeid med Sovjetunionen.[7] Hyrdebrevet fikk tilslutning fra 238 biskoper, mens ni (medregnet Hannan) stemte imot.
Erkebiskop Hannan var vertskap for pave Johannes Paul II under hans besøk i 1987.
Han var president for PBS TV-nettverk WLAE TV og non-profit organisasjonen Focus Worldwide TV.
I 1988 ble hans aldersbetingede avskjedssøknad innvilget av Johannes Paul II.
Erkebiskop Hannan mottok både før og etter sin embedsperiode flere priser og æresbevisninger. Han mottok Times-Picayune Loving Cup fra New Orleans-avisen Times-Picayune. Av oppkallinger kan nevnes Archbishop Hannan High School i St. Tammany Parish i Louisiana, og Hannan Hall ved Catholic University of America. Han mottok æresdoktorgrader i juss fra Catholic University of America og Georgetown University. I 1994 ble han tildelt Fyrst Trpimir-ordenen.
I 1996 gikk Hannan offentlig ut med motstand mot å velge demokraten Mary Landrieu til det amerikanske senatet. Hun var fra en katolsk familie som tilhørte kretsen av Hannans personlige venner. Skjønt han ikke nevnte ved navn, eller anbefalte, Landrieus politiske republikanske motkandidat, Woody Jenkins, sa den pensjonerte erkebiskop at han var blitt bekymret over at Landrieus kandidatur ble støttet av Emily's List (en pro-abort amerikansk politisk aksjonskomité).[19][20] Hannans erklæring i 1996 er blitt betraktet som viktig for senere katolske prelater som har advart mot kandidater som har støttet friere abort, og i noen tilfeller har nektet dem nattverden (kommunion).[21]
Den 27. november2008, publiserte Hannan fra sitt hjem i Covington «Thanksgiving and Christmas Blessings» i avisenTimes-Picayune. Den fullsides hilsenen var for det meste en oppfordring til å engasjere seg mot provosert abort, særlig for å hindre at den onde (evil) Freedom of Choice Act skulle bli vedtatt i USAs kongress, og advarte mot president Barack Obamas abortengasjement. Den betalte helsiden tok opp høyesterettskjennelsen Roe v. Wade (1973) og advarte med et sitat fra Den amerikanske katolske bispekonferanse, at «a bad court decision will be enshrined in bad legislation that is more radical than the decision itself.»[22]
Hans episkopalgenealogi er: