Pie Jesu

Pie Iesu er en motett hentet fra det siste verset av den kjente latinske 1200-talls hymnen Dies irae (Vredens dag). Motetten er gjerne inkludert i musikken knyttet til rekviemmesse. En rekke rekviem inneholder Pie Iesu i egne vers. Av disse er versjoner av Luigi Cherubini, Maurice Duruflé, Gabriel Fauré, John Rutter, Karl Jenkins og Fredrik Sixten de mest kjente, med Faurés Requiem som den mest kjente. Camille Saint-Saëns, som døde i 1921, beskrev Faurés Requiem: «Slik Mozarts er den ene Ave verum corpus, er dette den ene Pie Iesu.»^[1]

Betydning

Pie (latinsk vokativ av pius) oversettes som god, snill, trofast.^[2]
Requiem (latinsk akkusativ av requies) oversettes gjerne som fred, men pacem har den samme betydningen, som i Dona nobis pacem (Gi oss fred). En mer nøyaktig oversettelse av requiem kan derfor være hvile, som i Requiem aeternam dona eis (gi dem evig hvile).

Verselinjene fra Dies irae er slik:

Pie Iesu Domine, dona eis requiem. (gjentas, 2x)	Gode Herre Jesus, gi dem hvile.
Pie Iesu Domine, dona eis requiem sempiternam.	Gode Herre Jesus, gi dem hvile for evig.

I Andrew Lloyd Webbers versjon er teksten fra Pie Iesu satt sammen med en versjon av Agnus Dei som tidligere ble brukt ved rekviemmesser:

Pie Iesu, (4x) Qui tollis peccata mundi Dona eis requiem. (2x),	Gode Jesus, (Du) som løfter bort jordens synder, Gi dem hvile.
Agnus Dei, (4x) Qui tollis peccata mundi, Dona eis requiem (2x) Sempiternam. (2x)	Guds Lam, (Du) som løfter bort jordens synder, Gi dem hvile. For evig.

^ Michael Steinberg. "Gabriel Fauré: Requiem, Op. 48." Choral Masterworks: A Listener's Guide. Oxford: Oxford University Press, 2005, 131–137.
^ "Pius", i Latin Dictionary and Grammar Aid, University of Notre Dame Arkivert 15. april 2012 hos Wayback Machine.

Autoritetsdata