Pierluigi Carafa | |||
---|---|---|---|
Født | 4. juli 1677[1] Napoli | ||
Død | 15. des. 1755[1] (78 år) Roma | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1713–), diakon (1713–) | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Juris utriusque doktor | ||
Utdannet ved | La Sapienza | ||
Gravlagt | Sant'Andrea delle Fratte | ||
Pierluigi Carafa (den yngre) (1677–1755) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie og det pavelige diplomati, blant annet som nuntius i Toscana.
Han ble utnevnt til kardinal i september 1728 av pave Benedikt XII, med Santa Prisca som tittelkirke.
Han deltok ved konklavet 1730 som valgte pave Klemens XII, og konklavet 1740 som valgte pave Benedikt XIV.
Andre kardinaler i samme slekt var Filippo Carafa della Serra (kreert 1378), Oliviero Carafa (kreert 1467), Carlo Carafa (1555), Diomede Carafa (1555), Alfonso Carafa (1557), Antonio Carafa (1568), Decio Carafa (1611), Pier Luigi Carafa (1645), Carlo Carafa della Spina (1665), Fortunato Ilario Carafa della Spina (1686), Francesco Carafa della Spina di Traetto (1773), Marino Carafa di Belvedere (1801), og Domenico Carafa della Spina di Traetto (1844). På morssiden var han beslektet med pave Paul V (1605–1621).
Han var nevø til pave Innocens XII (1691–1700). Andre kardinaler i samme familie var Domenico Pignatelli di Belmonte (1802), og Francesco Maria Pignatelli (1794).
Hans episkopalgenealogi er: