Pinto | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Generell informasjon | |||
Genre | Stumfilm, filmkomedie, westernfilm | ||
Utgivelsesår | 1920 | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Lengde | 50 min. | ||
Bak kamera | |||
Regi | Victor Schertzinger ![]() | ||
Manus | Victor Schertzinger, George C. Duffy ![]() | ||
Foto | George Webber ![]() | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Mabel Normand, Cullen Landis, Edward Jobson ![]() | ||
Annen informasjon | |||
Farve/s.hv | Svart-hvitt | ||
Filmselskap | Goldwyn Pictures ![]() | ||
Distributør(er) | Goldwyn Pictures | ||
Premiere(r) | januar 1920 (utgivelsessted: USA) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Pinto er en amerikansk stum western-komedie fra 1920, regissert av Victor Schertzinger og med Mabel Normand i hovedrollen.[1][2]
Når Pinto endelig når den attende bursdagen hennes, bestemmer de fem velstående mennene fra Arizona som hadde adoptert henne etter at foreldrene hennes døde at ranch-livet aldri vil gjøre henne til noen ekte kvinne. Deres gamle venn Pop Audry, tidligere fra Arizona og nå medlem av New York Society, samtykker i å gi Pinto den nødvendige utdannelsen som de mener at hun trenger.
Pinto blir deretter sendt bort til New York, hvor hun snart mister adressen til Audry. Hun får snart hjelp til å finne den riktige eiendommen av Bob De Witt, en ung nabo. Men Audrys hovmodige kone protesterer mot hennes tilstedeværelse, og flytter derfor ut av hjemmet deres. Men Audry bestemmer seg etter hvert for å heller gi huset sitt til sin kone, en lykkejeger, før han vender tilbake til Arizona sammen med Pinto. De blir også ledsaget tilbake til hjem-traktene av Bob De Witt.