Plattformsutraen

Plattformsūtraen (kinesisk: 六祖壇經, pinyin: Liùzǔtánjīng) er en religiøs tekst innen den kinesiske zenbuddhismens «sørlige skole», angivelig skrevet av Huineng (638-713). Tekstens fulle tittel er Plattform-sutraen i én rull, der Den sjette patriark Mester Huìnéng preker i Dàfán-tempelet i Shozhōu, Den ypperste store vogns Mahā-prajñā-pāramimitā-sūtra, Sør-skolens lære om umiddlebar opplysning, med overlevering av det ikke-fenomenelle løfte – Notater samlet av den forkynnende disippel Fǎhǎi (南宗頓教最上大乘摩訶般若波羅蜜經六祖惠能大師於韶州大梵寺施法壇經).

Tittelens «plattform» er det podiet som buddhistiske talere sto på. Sanskritbegrepet «Mahā-prajñā-pāramimitā» forklares i teksten som «den store visdom som bringer en til nirvana.» Teksten slik den er kjent i dag, finnes i flere versjoner. Den eldste kjente versjonen er fra 900-tallet og ble funnet i en hule i Dunhuang på 1900-tallet. Dette er den eldste teksten hvor sjangerbetegnelsen sutra bruker om annet enn tekster som tilskrives Buddha selv.^[1]

Teksten består av to deler; en samling av Huinengs prekener og referat fra hans samtaler med sine disipler.

«Plattformsutraen blander folkelig fortelling og høyttravende filosofi. Den henviser ofte til tradisjonelle buddhistiske begreper og ritualer, men omdefinerer dem for å fremme sine egne ideer. Først og fremst oppfordrer den oss til å søke den ytterste virkelighet i vår egen opprinnelige natur.»^[1]

Teksten er utgitt på norsk i antologien Zen, 2007.

Referanser

1. ^ Kilde for sitat og vurderinger er Halvor Eifrings innledning til Zen, 2007